I Norges forskningsråd skjer det om dagen en stille revolusjon i grunnforskningsprogrammene. Universitetene har samlet spytta inn 119 millioner kroner som dobles av Kunnskapsdepartementet, og sammen med andre tilføringer er det håp om 60 % økning i bevilgningene til prosjektbasert grunnforskning. Dette såkalte ‘fellesløftet’ kan bety at alle fremragende søknader, gitt toppkarakterene 6 eller 7, kan finansieres, i motsetning til tidligere hvor en søknad kunne få topp vurdering men likevel ingen penger. Ikke minst vil dette bli en lettelse for de mange forskere som lever på midlertidige kontrakter fra prosjekt til prosjekt.
Vel, slik ble det bare nesten. På NFR sine nettsider står det nemlig at ‘et slikt fellesløft [innebærer] at Forskningsrådet vil kunne innvilge nesten alle de beste FRIPRO-søknadene fra universitetene.’ Plutselig er det slik at fremragende grunnforskning er langt mer støtteverdig dersom søknaden kommer fra en universitetsadresse. Detaljene er ikke vedtatt, men i dialogmøtet med universitetene er NFR mer spesifikke. Der foreslås denne framgangsmåten når universitetene nå har eierskap til 238 av 781 millioner:
· Forskningsrådet utarbeider rangerte lister over søknadene som tidligere.
· Budsjettet bortsett fra fellesløftet fordeles som før – fra toppen av listene fra hver fagkomité.
· Universitetene får selv velge hvilke øvrige prosjekter (med karakteren 6 eller 7) som får tildeling fra midlene i fellesløftet, ut fra egne strategiske hensyn.
For 30 prosent av det totale budsjettet til prosjektbasert grunnforskning gjelder altså at universitetenes egne strategiske hensyn bestemmer hvilke søknader som bevilges støtte. I et program hvor vitenskapelig kvalitet har vært det eneste som betyr noe er intern universitetspolitikk også blitt vurderingskriterium. Universitetet i Bergen legger 25 millioner i fellesløftet og får dermed beslutningsmyndighet over 50 millioner. Spørsmålet blir, stilet direkte til universitetets ledelse ved rektor Sigmund Grønmo: Hvilke strategiske hensyn kommer universitetet til å legge vekt på? Er avsenderadresse (UiB) et kriterium? Et evalueringskriterium i FRIPRO er nasjonalt samarbeid. Blir andelen av prosjektmidlene som skal brukes ved UiB og ikke hos partnere tatt hensyn til? Vil Uni Research og CMR (som begge er eid 85% av UiB og er en del av ‘universitetskonsernet’) regnes innenfor eller utenfor? Vil man prioritere søknader med ønskede grupper av midlertidige ansatte (PhD og postdoc) på bekostning av søknader med problematiske midlertidige forskere? Hvordan vil man prioritere mellom fagfelt, institutter, og fakultet? Er det andre sorteringselement søkerne bør kjenne til?
Hele denne listen er hensyn som det aldri har vært nødvendige å tenke på i NFRs grunnforskningsprogrammer. Man har simpelthen skrevet ned sin beste idé og organisert forskningsteamet på den måten som er best egnet til å angripe problemet. Men hva gjelder i år? Det vil være rimelig at vurderingskriteriene er klare for søkerne innen søknadsfristen 8. juni. Forskningsrådet opererer selv med at føringer og vurderingsprosedyre skal offentliggjøres senest seks uker før søknadsfristen. Det rekker ikke universitetet, men vi oppfordrer til at det gjøres snarest mulig.