Som på så mange andre områder sentralt i valgkampen så har faktisk teamene helt forskjellig standpunkt også når det gjelder forskeropplæringen. Team Olsen ønsker å flytte ph.d.-løpet fra ansvarsområdet til prorektor for forskning, og legge det under viserektor for utdanning. Dette er ikke bare et organisatorisk grep, men også en fagpolitisk manøver som Team Atakan mener er svært uheldig for forskeropplæringen. Vi vil at fagmiljøene skal ha kontroll over hva slags kurs som tilbys stipendiatene.
På sosialtropologisk institutt, for eksempel, samarbeider vi med sosialantropologene i Oslo og Trondheim i regi av en nasjonal forskerskole som tilbyr fagspesifikke kurs i teori og metode. Men dette er bare et tilbud. I samråd med veilederne har stipendiatene frihet til å velge andre kurs, for eksempel i utlandet, som har et innhold som passer bedre den enkeltes stipendiats forskningstema. Vi samarbeider med Senter for vitenskapsteori om et felleskurs for SV i dette feltet, men selv innen mitt eget fakultet har institutter ulike poengstruktur og omfang når det gjelder opplæringsdelen på ph.d. Når vi beveger oss på tvers av fakulteter og institutter så ser vi at forskeropplæringen er organisert og vektet forskjellig. Slik må det fortsette å være nettopp fordi fagenes egenart er svært forskjellig. Igjen, one size does not fit them all!
Stipendiatene er ikke studenter, men skal behandles som unge, kreative forskere som bidrar til kunnskapsutviklingen. Dette er nå også blitt det rådende syn i European University Association (EUA), så vi trenger faktisk ikke å implementere Bologna oppskriften på ph.d.-løpet. Vi må styrke snarere enn å svekke stipendiatenes fagidentitet. Dette er ikke bare kritisk for å kunne reprodusere og videreutvikle fagdisiplinene, men også for å kunne sikre rekrutteringen av unge talent for fremtiden. Hvis ph.d.-løpet bare skal være en fortsettelse av BA- og MA-løpene, og betraktes som utdanning snarere enn forskeropplæring vil det kunne true den finansieringsordningen vi har i dag hvor stipendiatene, nettopp fordi de ikke er studenter, får lønn og arbeidstakerrettigheter. Hvis lønn faller bort og lånekassa kommer inn også i ph.d.-løpet vil det være vanskelig å tiltrekke seg de beste hodene til akademia i fremtiden. Vi må ikke glemme at det ikke er så attraktivt å jobbe i akademia som det var i tidligere tider da det var en mer romslighet med driftsmidler og akademisk frihet, og mindre styring og skjemavelde.
Det er faktisk ikke slik som Team Olsen synes å tro at MatNat-modellen er den som i dag praktiseres på tvers av alle fakultet og institutt. Å bruke den som modell for forskeropplæringen på hele UiB er et godt eksempel på den standardisering, sentralisering og strømlinjeforming av UiB som er kjernen i Team Olsens kandidatur.
Team Olsens forslag om omorganisering av ph.d.-utdanningen er et godt eksempel på at de faktisk ikke forstår de ulike fagmiljøene som utgjør vår bredde på UiB. Når de nå i innspurten av valgkampen prøver å hevde at de forsvarer bredden, så er det snarere bredden innen klimaforskningen de fronter, mens småfagene på HF har Olsen selv uttalt at han kunne tenke seg å bli kvitt. Team Olsen valgkamp er et eksempel på et opportunistisk, amorft maskineri som suger opp de sakene fra Team Atakan som de ser er mer populære enn deres egne, og spytter ut synspunkt som ikke synes å slå så godt an. Fra ikke å ville ta opp diskusjonen i BT om NPM, men heller beskylde meg for å mangle realitetssans prøver Team Olsen å markere seg som det kandidatur som er mest mot NPM. Fra å skilte med en topptung organisasjonsstruktur bemannet av en stuerett hær av ledere og mellomledere under kontroll av Olsen som ”arbeidende styreleder”, som han selv ynder å beskrive sin mulige rektorrolle, så er flisen snudd de siste dagene til en spuriøs påstand om at det er grunnmiljøene som er deres fokus. Den samme snuoperasjon ser vi på felt etter felt, fra likestilling, digitalisering og nå muligens forskerutdanningen? Når kappen hele tiden snues etter vinden blir det vanskelig for å vite hva Team Olsen faktisk vil gjøre hvis de kommer i ”kjøresete”.
Det inntrykk jeg får etter å ha vært vitne til snuoperasjoner fra debatt til debatt er at Team Olsen ønsker å komme til makten for maktens egen del, og ikke fordi de har universitetspolitiske saker som de brenner for å gjennomføre. Velgerne får gjøre seg opp sin egen mening.