Statoil, klimakritikk og etikk

Hva UiB-kritikere mener om dette er vel neppe av særlig interesse for Statoil ei heller mange andre. Når det gjelder klimaforskning og resultater er det ganske stor uenighet forskere i mellom, selv om de klimatro ofte hevder at de har funnet <<sannheten>>. For eksempel blir vi fortalt at nå er det virkelig fare på ferde, for dagens CO2-innhold er på samme nivå som for 900 000 år siden. Dengang var det istid, eller en ny var på trappene, og homo sapiens sapiens vandret ikke rundt på jorden, enn si kjørte rundt i bensindrevne biler. Det som alle er enig om, er at den formidable befolkningsøkningen, idag ca 1 milliard nye borgere pr tiår, er menneskeskapt. Disse nye borgere skal ha mat, bolig, transport og andre ting som betinger energiforbruk. Så energi fra fossilt brensel er fortsatt viktig, ikke bare for Statoil og deres rause støtte til akademisk forskning, men også verdens befolkning.

I nevnte debattforum vil UiB-kritikere skifte universitetets forskningssamarbeid med Statoil over til fornybare energiformer og ikke nåværende, som er typisk geovitenskaplige. På meg virker dette urealistisk: UiB er et breddeuniversitet, så for Statoil vil det nok være mer naturlig med teknologisamarbeid med topp-universiteter som MIT, Stanford, CalTech, ETH, etc., og i Norge gjerne med SINTEF og Kongsberg. En fordel for UiB vil dessuten være en bedre score på internasjonale ranking lister om de vil fremstå som attraktive samarbeidspartnere. Når det gjelder etikk, unngå å bli felt for brudd på likestillingsloven. I det siste tilfellet inkluderte dette instituttstyrer, dekan og fakultetsstyre.

PS: Instruktivt klimascenario – hvorledes forholde seg til dette ?
I noen områder av verden er været i de senere år blitt mer uberegnelig og voldsomt. Antallet av orkaner og tornadoer er økt sterkt i dette århundre. Stormer på ”gale” årstider forekommer oftere. De oversvømmelsene som har hjemsøkt de nordøstlige deler av USA, skyldes kraftige snøstormer sent på våren og skybrudd som har vært like voldsomme som de som vanligvis følger etter et uvær i tropene. 
Men trass i disse naturkatastrofene er været i den tempererte sone som helhet blitt mildere. Og klimaforandringen griper inn i vår tilværelse på mange og overraskende måter. De nordgående havstrømmene blir varmere og mer saltholdige – med alvorlige følger for fiskeriene i visse områder, fordi fiskene vandrer lenger mot nord. Polarisen smelter, og Russlands nordligste havner er nå åpne for trafikk en større del av året enn tidligere. Tregrensen kryper høyere opp over fjellsidene, og fugler fra varmere klimaer dukker opp i nordlige egner hvor man aldri før har sett dem.

Sitatet er fra en artikkel av H. Brean (1957): Hva er det i veien med været? Det Beste, mars 1957. - forbøffende likhet med dagens klimabeskrivelser.