Stemplingsur på universitetene

Kommentar til nyhetsartikkel om stemplingsur 17.09.2009.

Saken har sammenheng med bortfallet av “Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for vitenskapelig personale” i 2007. Etter dette skal bestemmelser om alminnelig arbeidstid og pålagt overtid etter Hovedtariffavtalen i staten gjelde også for vitenskapelig tilsatte. Noen Universiteter og Høyskoler har nok latt som om særavtalen fortsatt eksisterer, men nå pålegger altså Kunnskapsdepartementet alle å få orden på registreringen av arbeidstiden.

I følge Hovedtariffavtalen i Staten § 13, 4. skal arbeidstakere i ledende og i særlig uavhengig stilling bare ha betaling for overtid under visse vilkår. Spørsmålet er hvem som tilhører gruppen “særlig uavhengig stilling”. Universitets- og høyskoleloven sier i § 1-1 noe om å tilby høyere utdanning og utføre forskning på høyt internasjonalt nivå og også om å utbre forståelse for “prinsippet om faglig frihet”. Ut fra dette kan vitenskapelig tilsatte godt oppfattes som å tilhøre gruppen “særlig uavhengig stilling”. Det gjøres mye godt arbeid både i forskning og undervisning langt ut over alminnelig arbeidstid på 7,5 timer pr. dag.

Saken har vært drøftet i Forhandlingsutvalget ved UiB der alle fagforeningene er representert. NTL ønsker først og fremst en ny nasjonal særavtale. Vi ser det som viktig slik at vi får like vilkår for alle vitenskapelige i dette lille landet. Vi mener det er uheldig hvis hver institusjon begynner å lage sine individuelle særavtaler om arbeidstid, forskningstid, undervisningsoppgaver osv, osv. Det kan falle svært uheldig ut for noen, og heldig for andre. Noen kan få avtaler der en nærmest kan velge og vrake, mens andre kan sitte igjen med de oppgavene ingen andre vil ha.

Stemplingsur på Universitetene kunne jo vært et interessant eksperiment. Det ville nok fått fram et engasjement blant alle tilsatte, men det vil neppe slå heldig ut. Å “stemple” via PC-basert elektronisk løsning er greit nok for dem som starter og avslutter dagen med PC-en. Imidlertid er det mange som går rett på laboratorier og klinikker og bruker det meste av dagen der. Fremmøteprotokoll i form av registrering av arbeidstid i et fleksitidsskjema er tross alt en bedre løsning siden det kan gjøres elektronisk eller manuelt. Alle former for registrering krever at en har tillit til hverandre og fører den reelle arbeidstiden. Det kan disiplinere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Noen ganger er det egentlig behov for en stilling til, eller en annen fordeling av arbeidsoppgaver. Det er dessuten allerede utarbeidet retningslinjer for bruken av fleksitid i Statens personalhåndbok.