Det er forfriskende og betimelig at det nå er blitt debatt om ledelse ved UiB. Men det gir samtidig grunn til å reflektere over deler av diskusjonen og prosessen som er lagt opp. En del av instituttlederne ved Mat.-nat.-fakultetet (MN) med Jarl Giske som den klarest formulerte, trekker opp en diskusjon omkring rektors posisjon og hvem som er kontrollnivå i forhold til rektor. Dette går etter vår mening inn i kjernen av diskusjonen om faglig lederskap, mål og ressursstyring og også ressurstilgang til universitetet. Vi har gode erfaringer med og anbefaler fortsatt tilsatte instituttledere med et uavhengig kontrollerende råd. Vi støtter de synspunkter som instituttlederne ved MN står fram med, i prinsippet enhetlig og tilsatt faglig ledelse (rektor) ved UiB, med et uavhengig kontrollerende universitetsstyre (som ikke ledes av rektor). Fakultetene bør også ha enhetlig og tilsatt faglig ledelse med et uavhengig kontrollerende organ.
UiB har gjennom noen år prøvd ut tilsatte instituttledere ved flertallet av institusjonens fakultet og institutt. To fakultet er organisert uten institutt, og er mindre med hensyn på økonomi og ansatte enn noen av de største instituttene ved UiB (som har tilsatt instituttleder). Det virker som det kanskje legges opp til en evaluering synes å ha mer preg av en HMS-undersøkelse, enn en gjennomgang av hva UiB oppnår med hensyn på samfunnsoppdraget: Forskning, undervisning, formidling og innovasjon. Vi synes det fokus tidligere rektor Bernt legger i intervjuet omkring tilsatte versus valgte instituttledere kan være viktig, men det var ikke dette som var hovedpunktet i Giske’s innlegg.
Det er altså ikke klart for oss hvorledes man legger opp evalueringen av ledelsesformer og hvorledes man har tenkt å måle resultatoppnåelse i forhold til den ene eller den andre ledelsesmodell. Det vi i periferien har fanget opp, er at det er i ferd med å startes en undersøkelse som synes å mangle fokus og åpenhet.
Det blir også et paradoks at man starter en evalueringsprosess fra sentralledelsen med føring om at man anser rektornivået for avklart etter en løsrevet høring i forbindelse med Stjernø-utvalget. Høringsbrevet om ledelsesformer ved UiB gikk ut før sommeren og la opp til en rask og lite transparent prosess. Brevet har tydelige føringer for at rektor fortsatt skal velges, men er ganske åpent i forhold til dekan og instituttleder, og åpner i praksis også for blandingsmodeller. Høringsuttalelsen fra MN påpeker at man ikke anser høringen til Stjernø-utvalget som tilstrekkelig for diskusjonen om enhetlig ledelse ved UiB. Vi er enige i dette.
Som ytterligere en refleksjon er det kanskje grunn til å peke på at universitetslovens paragrafer om rektor ikke sier noe om at rektor skal være professor eller vitenskapelig ansatt ved institusjonen. Således var det siste rektorvalg ved Høyskolen i Bergen også eksterne kandidater som var forespurt og stilte som kandidater. Kanskje dette også er et perspektiv å ta inn i diskusjonen om hva UiB ønsker å være framover.
Det viktigste perspektivet for diskusjonen omkring faglig lederskap og forskning, bør etter vår oppfatning være hvorledes norsk forskning er blitt evaluert av internasjonale fagfellepanel gjennom de siste 10-15 år. Disse peker entydig på to gjennomgående trekk: Mangel på faglig ledelse og en meget stor grad av fragmentering. Dette er ikke til hinder for at det kan være eksellente faglige miljø, men fagfelleevalueringene er altså tydelige på generelle strukturelle forhold som krever tiltak for å heve kvaliteten av forskningen. Gode forskningsmiljø er også det som skal og må være basis for et godt forskningsuniversitet og som dermed også kommer alle våre studenter til gode.
Universitetenes framtid er avhengig av hvorledes vi er i stand til å forvalte våre ressurser i forhold til samfunnsoppdraget og hvilken konstruktiv dialog vi klarer å ha med samfunn og styringsverk. I dag kommer langt mer enn 95 prosent av ressursene til UiB på en eller annen måte fra det offentlige. Dette er det andre perspektivet vi bør ha med videre i diskusjonen som heller bør dreies inn på hva UiB vil, heller enn å fokusere på hva UiB ikke vil.
Det er nok slik i dagens samfunn at man kan argumentere langs to veier for å få mer midler, enten fordi det er krise, eller fordi man faktisk har noe å føre tilbake til samfunnet. Den diskusjonen som nå går om ledelse er viktig, men vi mener at den også må inneholde tydelige elementer av hvilken offensiv, framtidsrettet og utadrettet rolle et synlig UiB skal ha. Det er dette som legger premissene for hvilken ledelse vi bør ha.
Hilsen
Alfred Halstensen og Rolf K. Reed
PS: Fra to som snart skal evalueres. Vi vet i skrivende stund ikke av hvem og på hva, eller hvordan.