Dekanus Gjert Kristoffersen ved Det humanistiske fakultet (HF) skriver om studentopptaket 2010 i På Høyden 16. august.
Innlegget er verdifullt i debatten om studentopptak, sett i forhold til både det samlede studenttallet ved UiB og antallet studieplasser som vi har finansiering for.
I denne debatten må vi skille mellom opptaksrammer og tilbudstall på en mer nøyaktig måte enn HF-dekanen gjør i sitt innlegg. De årlige opptaksrammene fastsettes av universitetsstyret hver høst. Opptaksrammene for 2010 ble vedtatt av universitetsstyret i desember 2009. Det er ikke riktig at disse opptaksrammene er redusert i år. Det må også understrekes at opptaksrammene refererer til hvor mange studenter som skal begynne ved studiestart i første semester – ikke hvor mange av disse studentene som fortsatt studerer etter ett eller flere semestre, slik Kristoffersen hevder. Førstesemesterstudiene er integrert i fakultetenes studieløp og inngår derfor i vurderingen av opptakstall for de ulike fakultetene. Dette ble presisert i universitetsstyrets møte i juni i år.
Tilbudstallene er alltid høyere enn opptaksrammene, fordi noen av dem som får tilbud, takker nei til tilbudet, og fordi noen av dem som takker ja, likevel ikke møter fram. Utfordringen er å fastsette tilbudstallene slik at antallet frammøtte ved studiestart er mest mulig i samsvar med opptaksrammene. I de senere årene har tilbudstallene vært for høye, slik at antallet frammøtte studenter har vært større enn opptaksrammen. I 2009 fikk vi hele 350 nye studenter utover den rammen for opptaket som universitetsstyret hadde fastsatt. I år er tilbudstallet redusert med sikte på bedre samsvar mellom antallet frammøtte studenter og opptaksrammen. Dette gjelder for alle fakultetene og er basert på konkrete erfaringer og vurderinger for hvert enkelt fakultet. ”Problemet” er følgelig ikke at tilbudstallene ble redusert fra i fjor til i år, men at tilbudstallene i fjor var for høye. At noen av fakultetene i år fikk større reduksjon i tilbudstallene enn andre fakulteter, skyldes at de hadde spesielt store overskridelser av opptaksrammen i fjor. For eksempel fikk HF-fakultetet i fjor 220 flere studenter enn opptaksrammen, mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MN) fikk 100 færre studenter enn opptaksrammen. Derfor er det i år sendt ut færre tilbud enn i fjor for HF-fakultetet, men noen flere tilbud enn i fjor for MN-fakultetet.
Reguleringen av tilbudstallene dreier seg først og fremst om å sikre at styrets vedtak om opptaksrammer blir fulgt opp på en korrekt måte. Fastsettingen av opptaksrammene er derimot et svært viktig strategisk spørsmål, som bør vurderes og drøftes grundig når universitetsstyret i høst skal vedta opptaksrammer for 2011, og ikke minst når fakultetene skal komme med sine innspill om dette.
Et viktig utgangspunkt for disse drøftingene er at studenttallet ved universitetene er betydelig større enn antallet fullfinansierte studieplasser. Finansieringen av studieplassene bygger på kostnadssatser som varierer mellom ulike typer studier. Satsene er fastsatt av departementet og beregnet som gjennomsnittssatser. Vi mener satsene er for lave, særlig for realfag. 60 prosent av disse satsene for et bestemt antall studieplasser inngår i universitetenes basisbudsjetter. De resterende 40 prosent utbetales som uttelling for studentenes studiepoeng. Dette utbetales etterskuddsvis – tidligst tre år etter at studentene begynner ved universitetet.
I UiBs grunnbudsjett er det lagt inn 60 prosents finansiering av 7.751 årsenheter, der hver årsenhet er 60 studiepoeng. I 2009 ble det imidlertid registrert 10.059 årsenheter ved UiB, det vil si 2.308 flere årsenheter enn det vi har grunnfinansiering for, og som derfor finansieres med bare studiepoengsuttellingen - 40 prosent av departementets kostnadssatser. Siden hver student i gjennomsnitt står for 42,7 studiepoeng pr. år, betyr dette at UiB har nærmere 3.250 studenter i tillegg til de studieplassene som er ”fullfinansierte”.
Rapporten fra den departementsoppnevnte Handlingsromgruppen, som kom i februar i år, anbefalte at ”..departementet i samråd med institusjonene vurderer hvordan en kan gjenopprette balansen mellom antall fullfinansierte studieplasser i grunnbevilgningen og det faktiske studenttallet på institusjonene. Dette er nødvendig for å opprettholde og også øke antall studieplasser i de nærmeste årene.”
Spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til dette, vil være tema for en svært viktig strategisk debatt ved universitetene. Studenttallet må vurderes i forhold til både inntekter og kostnader, og det må sees i sammenheng med så vel studiekvalitet (som kan gi mer studiepoengsuttelling for hver student) som tid til forskerutdanning og forskning (som kan gi mer uttelling på forskningskomponenten i den resultatbaserte finansieringen). Konkrete vurderinger av slike forhold må foretas med tanke på variasjoner mellom både studieprogrammer og fakulteter.
UiB gjennomfører nå en større undersøkelse av hvordan behovet for universitetsutdannede kandidater på ulike områder i samfunns- og næringslivet kan forventes å utvikle seg i årene som kommer. Etter hvert bør også dette være et viktig grunnlag for mer langsiktige strategiske vurderinger av både dimensjoneringen og innretningen av ulike studieopplegg ved UiB.
Sett i lys av yngrebølgen og økende søkning til universitetsstudiene i årene som kommer, bør det være en ambisjon å øke antallet studenter ved universitetene. Dette vil være en enestående mulighet til kompetanseoppbygging og kunnskapsutvikling for framtidssamfunnet. Som også studentorganisasjonene har lagt stor vekt på, er det imidlertid helt avgjørende at opptak av flere studenter ikke skjer på bekostning av studiekvaliteten. Den viktigste forutsetningen for studiekvaliteten ved universitetene er at undervisningen er forskningsbasert, ved at de ansatte sikres tid til forskning. Denne forutsetningen kan ikke oppfylles uten en god balanse mellom studenttallet og antallet finansierte studieplasser.