Først en takk til Jonas Jensen, leder av Juridisk Studentutvalg og Ola Hermansen, studentrepresentant i Fakultetstyret forinnlegg i På Høyden. Det er bra at noen av de dilemmaer som universitetsstyret står overfor blir belyst ved åpen debatt.
Innlegget var vinklet mot styremedlem Johan Fredrik Odfjell som fremmet forslaget til siste punkt i vedtaket om opptaksrammer. Jeg kan ikke svare for ham, men jeg var en av dem som til sist stemte for dette punktet og vil gjerne belyse hvorfor.
For det første var ikke det å stille juridisk fakultet overfor et slikt valg en ide som kom opp under styremøtet. Rektor gjorde det klart at han i forkant selv hadde gitt juridisk fakultet samme valg, men fakultetet hadde ikke vært villig til å si hva de foretrakk. Videre gjør helheten i vedtaket det klart at universitetsstyret primært holder seg til et opplegg der juridisk fakultet får to millioner kroner i budsjettøkning uten å øke opptaksrammen. Tilleggspunktet ga mulighet til å få avklart om juridisk fakultet faktisk ville foretrekke høyere opptaksramme, men uten de to millionene ekstra i grunnbudsjettet.
Hvorfor stemte jeg for dette? Juridisk fakultet hadde på høyst uvanlig vis gjennom et relativt skarpt formulert brev til universitetsledelsen kvelden før styremøtet uttrykt at vedtak om ikke å øke opptaksrammen for juridisk fakultet ville være rettslig uholdbart. Dette var et ganske sterkt innspill fra kompetent hold og det kom brått på. Siste punkt i vedtaket gir juridisk fakultet muligheten til å velge en løsning som ifølge dem selv er rettslig holdbar. Siden universitetsstyret ikke kan forventes å besitte den samme juridiske kompetanse som fakultetet, og heller ikke hadde fått tid til å gjøre en egen utredning av de rettslige forhold i forkant, syntes jeg det var greit å lage en slik åpning.
Så kan man diskutere om det var rimelig å gjøre den varslete økning av grunnbudsjettet til fakultetet på to millioner kroner avhengig av at fakultetet ikke velger å øke studenttallet. Rektor hadde tidlig i møtet varslet at han ikke ville støtte både økt opptaksramme og økt grunnbudsjett. Fakultetet hadde i sitt skriv gjort detaljert rede for de økte inntekter som ville følge direkte av en økning av studenttallet, både 60%-finansieringen som kommer ved opptak og resultat-delen som kommer senere. Man hadde imidlertid ikke gjort rede for hvilke økte utgifter disse studentene ville medføre for å gi et godt studietilbud.
For universitetsstyret var det derfor ikke klart hva som ville bli nettoeffekten på fakultetets bunnlinje. Etter en helhetsvurdering syntes det verken realistisk å få vedtatt eller vel begrunnet gå inn for et vedtak som støttet fakultetets ønske om både økt grunnbudsjett og økt studenttall.
Styrets vedtak sier ikke noe om hvilken frist fakultetet skulle få og det ble heller ikke diskutert i møtet. Fristen er satt administrativt. Eventuell kritikk av denne fristen må derfor rettes mot universitetsledelsen, ikke styret.
Jonas Jensen og Ola Hermansen fremholder at eksterne styrerepresentanters manglende innsikt i interne forhold ved universitetet kan være et problem for å få frem gode vedtak. Det er jeg selvsagt enig i, med tilleggskommentaren at det samme gjelder interne valgte representanter som meg selv. I dette tilfellet var det heller ikke et skarpt skille mellom interne og eksterne representanter i stemmegivningen. Jeg tror vi var flere som syntes denne saken var vanskelig, primært fordi det på kort varsel kom frem opplysninger om steile motsetninger mellom fakultet og sentralledelse. Jeg tror at god behandling av saker i universitetsstyret primært er avhengig av to faktorer:
(i) Gode sakspapirer som sendes ut i god tid og der alle vesentlige forhold berøres inkludert utredning av alternative løsninger og deres konsekvenser.
(ii) Åpen debatt og innspill til universitetsstyret i forkant av møtene
Ansvaret for det første punktet påhviler universitetsledelsen. Jeg oppfordrer både studenter og andre å bidra til det andre punktet, og gjerne bruke På Høyden til det.