MN-instituttledernes begrunnede oppfordring til Universitetsstyret
Den 18. mai påpekte alle instituttledere ved HF, MN og MOF at forslaget til ledelsesmodell for instituttnivået som var fremlagt for Universitetsstyret hadde flere meget uheldige aspekter. Vi ba om at Universitetsstyret diskuterte dette med oss før vedtak blir fattet. Rektor og universitetsdirektør har nå tilbudt oss å få presentere våre synspunkt på instituttledersamlingen dagen før neste møte i Universitetsstyret. Jeg har fått i oppdrag å presentere instituttlederne ved MN sitt syn vedrørende styringsorganene på instituttnivå på dette møtet. Ettersom jeg og mine kolleger mener at dette har allmenn universitetspolitisk interesse, vil jeg framføre MN-instituttledernes hovedmerknader her:
1. Fakultetet innførte dagens modell etter at de naturvitenskapelige fagevalueringene som Forskningsrådet gjennomførte for ti år siden påpekte at faglig ledelse var altfor svakt utbygget i Norge i forhold til utfordringene i fagene. Dette argumentet var ett av de viktigste da nesten alle instituttstyrene ved MN i 2003 sluttet seg til modellen med en leder med store strategiske fullmakter og en rådgivende valgt forsamling. Dette faglige behovet for ledelse er i meget liten grad drøftet i saksfremleggene fra universitetsdirektøren.
2. Det har vært gjennomført en grundig intern evaluering av ledelsesmodellen ved fakultetet (det såkalte Atakanutvalget) og også en grundig ekstern evaluering (i regi av NIFU Step). Begge disse utredningene fant at den nåværende modellen for instituttledelse (instituttleder med store fullmakter supplert med rådgivende representativt valgt forsamling) har stor oppslutning og virker etter hensikten. Samtidig anbefalte Atakanutvalget at det ble gjennomført moderate endringer i instituttrådenes mandat for å øke innflytelsen til den valgte forsamling. Sakspapirene til Universitetsstyret har i meget liten grad kommet inn på den massive støtten dagens ordning har blant lederne så vel som blant de store flertallet av ansatte ved fakultetet.
3. Ved nesten alle MN-instituttene ønsker instituttrådene også i 2009 å forbli rådgivende forsamlinger. Framlegget fra universitetsdirektøren om at rådene skal ha styringsfullmakter i alle viktige saker oppfattes som et tilbakeskritt til den modellen de gamle instituttstyrene selv ba om å få slippe i 2003.
4. Det er imidlertid ikke slik at universitetsdirektørens forslag bringer oss tilbake til 2003. Den gang lå nesten alle store fullmakter på fakultetsnivået. Fakultetsstyret og deretter Universitetsstyret vedtok å flytte mange av disse fullmaktene fra fakultetsnivået til instituttlederen. Samtidig ble fullmaktene som allerede lå på instituttnivå samlet hos instituttleder. Disse var imidlertid små i forhold til fullmaktene overført fra fakultetet. Ved det nye forslaget fra universitetsdirektøren om at instituttleder skal være underlagt instituttråd i alle vesentlige saker, har det dermed foregått et massivt maktskifte ved MN fra fakultetsledelsen via instituttlederen til den valgte forsamling på instituttnivå, uten at dette er drøftet i saksframleggene til Universitetsstyret. Situasjonen er imidlertid ikke den samme ved alle fakultet, og det er bare ved MOF og MN at økonomifullmaktene og lønnsmidlene ble flyttet fra fakultet til institutt. Dette maktskiftet fra fakultetsledelse til instituttråd er heller ikke drøftet i universitetsdirektørens saksframlegg.
UiB har nå hatt et år med diskusjon om struktur, organisering og ledelse, uten at de forskjellige synspunkter eller fronter har flyttet seg nevneverdig. Ved MN frykter vi at en ”gjennomsnittsløsning” (som synes å passe SV-fakultetet best) ikke vil ha tilstrekkelig oppslutning til å dempe ønsker om omkamper. Vi mener at Universitetsstyret må tilstrebe å fatte et vedtak med legitimitet nok til å bli stående – slik at det blir mer fokus på forskning og utdanning og mindre på styring for en tid framover. For å nå et slikt mål, må det fattes vedtak som tar hensyn til hele bredden av UiBs fagmiljøer, med respekt for universitetssamfunnets mangfold og ulike behov og ønsker knyttet til ledelsesmodeller. Derfor ber vi Universitetsstyret gi fakultetsstyrene ved de fakultetene som har institutter i oppdrag å utarbeide regler for instituttnivået i tråd med fakultetenes egenart.
Til grunn for ledelses- og styringsmodellen ved MN, og den betydelige delegering av fullmakter som har skjedd fra fakultets- til instituttnivå, ligger omfattende og grundige prosesser og en rekke behandlinger i valgte organer, både på institutt- og fakultetsnivå tilbake til 2002, og bekreftet senest i januar 2009 da fakultetsstyret ga sin tilslutning til Atakanutvalgets innstilling. Den røde tråden har vært en gjentatt stadfesting av et ønske, som vi det siste året også har fått bekreftet finnes hos et flertall av fakultetets ansatte (2/3), om en ledelsesmodell med tilsatte instituttledere med store strategiske fullmakter.
Universitetsstyret har allerede vedtatt en prøveordning med ansatt dekan ved to fakulteter. En fireårsperiode med ulike instituttledelsesmodeller ved fakultetene vil gi UiB mulighet til å høste ytterligere erfaring før den grundige evalueringen av ledelsesmodeller skal foretas på slutten av den kommende rektorperioden som Universitetsstyret har vedtatt.