Svar fra gruppe A-kandidat Frode Thorsen

Noen kommentarer med utgangspunkt i viktige spørsmål tatt opp av fast tilsatte ved institutt for sosialantropologi:

Vitenskapelige stillinger

Jeg er enig i at professorer og førsteamanuenser som hovedregel skal ha faste stillinger ved UiB. Jeg ser likevel ikke bort fra at noen stillinger i enkelte fagmiljøer med fordel kan være på åremål.
Jeg mener prinsippet om at førsteamanuenser og professorer skal bruke omlag halvparten av sin tid til forskning er svært viktig å opprettholde ved UiB. Hovedregelen må også være at fast vitenskapelig tilsatte både forsker og underviser. Det er den beste garantien vi har for at undervisningen er forskningsbasert. Bruken av lektorer uten forskningsrett/plikt må derfor ikke skli ut.

Forskningen ved UiB

Grunnlaget for den frie, individuelle forskningen, uten binding til satsingsområder, må ikke smuldre bort. Jeg ser likevel positivt på at det stimuleres til arbeid i nettverk og forskergrupper. Mer bruk av slike arbeidsformer er nødvendig for å realisere UiBs internasjonale ambisjoner.
Det er et problem for svært mange at det nå er for liten tid til forskning i store deler av året, noe som skaper frustrasjon og blir en alvorlig trussel mot kvaliteten. Dette må universitetsstyret ta alvorlig.

Kvalitetsreformen

Det er flere positive muligheter for UiB i kvalitetsreformen, spesielt knyttet til internasjonalisering, studentrettigheter, bedre oppfølging, flere eksamensformer, evaluering og fleksibilitet. Jeg er likevel enig i at det nå er nødvendig med en kritisk gjennomgang. Det er f.eks. en fare for at flere studieprogram ikke gir god nok progresjon.
Kvalitetsreformen åpner for markedsorientert tenkning der populære studietilbud fort kan bli gjøkunger. Universitetsstyret må være en motvekt gjennom langsiktig planlegging og forutsigbar fordeling av ressursene.

Instituttledelse

Jeg har selv argumentert for at mitt institutt snarest må få tilsatt styrer på åremål. I neste periode bør dette være hovedmodellen ved UiB. En viktig grunn er behovet for å styrke styrers mandat som leder for forskning og utvikling. Det holder ikke med (ofte temmelig umotiverte) styrere som skal “føre tilsyn”.

Med bakgrunn i den prosessen som har pågått ved UiB mener jeg likevel at andre modeller, tilpasset de nye instituttenes egenart kan prøves ut og evalueres. Jeg vil gå inn for at Universitetsstyret aksepterer og ser positivt på variasjoner mht instituttledelse. Jeg ser f.eks. ikke poenget i å utelukke kombinasjonen av tilsatt styrer og et valgt instituttstyre. Det avgjørende er klar ansvarsfordeling og ryddige og nogenlunde likeverdige forhold mellom institutter og fakultet.

Det må gis langt bedre og helst individuell opplæring av ledere (både valgte og tilsatte) som har personalansvar ved UiB.

Jeg er tilhenger av ordningen med valgt dekanat, kombinert med et fakultetsstyre der alle grunnenheter er representert.
Instituttene må gis rammebevilgninger og detaljstyring fra fakultetene må opphøre.