Svar fra gruppe A-kandidat Leif J. Sæthre

Svar til spørsmålene fra de vitenskapelig tilsatte ved Institutt for sosialantropologi.

1.Forstsatt fast tilsetting av både professorer og førsteamanuenser
Jeg er helt enig i at både professorer og førsteamanuenser skal ha fast tilsetting. Det blir også vanskeligere å rekruttere til vitenskapelige stillinger uten denne sikkerheten.

2. Rett og plikt til ca. 50% forskningstid
Det er et viktig prinsipp som har lang tradisjon i Norge, at de vitenskapelig ansatte er sikret rett og plikt til ca. 50% forskningstid.

3. Styrking av den frie forskningen
Det er enkeltforskere i kraft av sin spesialkompetanse som skal fylle de forventningene som blir uttrykt i programmene og strategivedtakene. Uten gode rammebetingelser og solid forankring i basisfaget blir dette vanskelig. Når så få midler blir satt av til frie prosjekter i Forskningsrådet, er det fare for at mangfoldet av spisskompetanse blir borte. Det er interessant at den nye stortingsmeldingen går inn for at institusjonene skal få ansvar for å finansiere mindre prosjekter utført av egne ansatte. Jeg mener det er nødvendig å styrke den frie forskningen om forskerne fortsatt skal ha noe å bidra med i de store satsingene.

4. Videreføring av disiplinorienterte studieprogrammer
For meg er det naturlig at disiplinorienterte studieprogrammer forblir hovedregelen og at også tverrfaglige studieprogrammer har en solid basiskomponent. Jeg skulle ellers ønske at studentene slapp å velge studieprogram så tidlig som det nå legges opp til.

5. Kontroll over utdanningsvirksomheten
Jeg mener at de enkelte instituttene (ved programstyrene) har det beste faglige grunnlaget for å utforme sine studieprogrammer. Dette forhinder ikke at det kan dannes gode tverrfaglige programmer.

6. Endringer i instituttstrukturen
Det er viktig at fagmiljøene blir hørt når det gjelder sammenslåing eller oppdeling av institutter. Jeg mener det går en grense for hvor funksjonelle de store sammenslåtte instituttene kan bli.

7. Valgt eller tilsatt styrer
Det er et godt demokratisk prinsipp at de ansatte skal kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon, og jeg har vært skeptisk til en ordning der instituttstyret blir nedlagt og erstattet med et rådgivende instituttråd. Når dette har fungert bra på mitt eget institutt, er det fordi lederen har stor legitimitet blant de ansatte og har god dialog både med ansatte og studenter. Rent generelt mener jeg det må være opp til fagmiljøene selv å velge styreform etter sin egenart. Uavhengig av om styrer er valt eller tilsatt er det positivt at ansvaret for økonomien blir lagt til instituttnivået, og at styreren har rett og plikt til å utvikle forskningsstrategien for instituttet. Dette kan føre til at flere er villige til å ta på seg en lederfunksjon og er med på å styrke instituttenes utviklingsmuligheter og selvstyre.

8. Valgte, kollegiale organer
Når det gjelder spørsmålet om alle disipliner bør bli representert i institutt- og fakultetesstyrene, mener jeg at dette ikke er et mål i seg selv. De som blir valgt, bør kunne ta avgjørelser som gagner fellesskapet og ikke egne særinteresser. Prinsippet gjelder like godt på institutt- og fakultetsnivå som i universitetsstyret.