Svar fra gruppe A-kandidat Lisbeth Mikaelsson

Publisert

Jeg viser til presentasjonen av meg, som gir uttrykk for en del av mine generelle holdninger. Her er mine standpunkter i forbindelse med de spørsmålene som er reist:

1. Både professorer og førsteamanuenser bør fortsatt ha fast
tilsetting.

2. Som grunnprinsipp bør vitenskapelig ansatte fortsatt ha rett til ca. 50%
forskningstid. Imidlertid bør institusjonen kunne pålegge de som ikke oppfyller forskningsplikten på en tilfredsstillende måte andre oppgaver.

3. Den frie forskningen må tas vare på, og gjerne gjennom særskilte bevilgninger og avsettinger til stipend o. lign. De større satsningene og tverrfaglige prosjektene undergraver imidlertid ikke nødvendigvis
etablerte disipliner, det trenger ikke være noen motsetning her. Tvert om kan de styrke og utvikle disiplinforskningen. Det har jeg selv erfart.

4. Disiplinorienterte studieprogrammer og forskerskoler bør videreføres. Her er det heller ikke noen motsetning til de tverrfaglige, tematiske
studieprogrammene i og for seg. Det nye systemet gir mulighet til å bruke de
samme emnene innenfor en rekke utdanningsveier, og dette gir en
fleksibilitet og ressursutnyttelse som vi er godt tjent med.

5. Fagmiljøene bør ikke tape kontrollen over utdanningsvirksomheten, for det er her den faglige ekspertisen befinner seg. Men fagmiljøene må være innstilt på å levere emner og undervisning til ulike studieprogram som de ikke selv har initiert. Det har de da også gjort i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. Fagmiljøene på HF f.eks. har vist stor vilje til å samarbeide om tverrfaglige studieprogram og svare
konstruktivt på fakultetsledelsens utfordringer om å utarbeide nye
studietilbud. Ut fra disse erfaringene synes en gjennomført “bestiller-leverandør-modell” å være lite påkrevd eller ønskelig.

6. 7. og 8. Hvordan instituttene fungerer burde være det hensyn som teller mest i forbindelse med sammenslåing og oppdeling. Det er også viktig å ta hensyn til de ansattes vurderinger av situasjonen og til faglige hensyn. Med det utenfrablikk som det å tilhøre fakultetsledelsen gir, ser jeg imidlertid også behovet for en mer profesjonell instituttledelse som kan ta
tak i problemer og svakheter, en sterkere forskningsledelse og mindre sårbare instituttadministrasjoner. Jeg går derfor inn for å ansette styrere og å etablere større institutter, slik at vi vinner erfaring
med en slik modell. Jeg vil imidlertid være lydhør overfor andre synspunkter, og det er viktig at de ansatte sikres reell innflytelse over instituttets virksomhet. Kollegiale organer på institutt- og fakultetsnivå bør dermed opprettholdes

Powered by Labrador CMS