Av førsteamanuensis og leder for likestillingskomitéen ved UiB Inga Berre, student og nestleder Silje Røgenes, og øvrige medlemmer av komitéen førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz, seniorkonsulent Yngve Brynjulfsen, førsteamanuensis Margareth Hagen, professor Stig Berge Matthiesen, førstebibliotekar Jan Olav Gatland, seniorkonsulent Hege Hansen, professor Gunnhild V. Strand, post.dok. Kristine Jørgensen, student Livar Bergheim
I leserbrevet ”Kjønnskvotering set demokratiet til sides” i På Høyden 26.april beklager nyvalgt studentrepresentant Hanne Kvilhaugsvik at hun har kommet inn i Universitetsstyret som et resultat av kjønnskvotering.
I Norge benyttes kvoteringsregler på ulike arenaer i samfunnet. Reglene er innført siden antatt demokratiske prosesser ofte gir en systematisk underrepresentasjon av noen grupper i samfunnet og på den måten et udemokratisk resultat. Ved valg kan det hevdes at bruk av kvoteringsregler gir en mindre demokratisk prosess. Samtidig er det slik at kvotering styrker demokratiet ved at representasjon av befolkningen som helhet sikres. Representasjon benyttes derfor som en sentral indikator i rangering av demokratier (se for eksempel http://www.democracybarometer.org), og prinsippet har lange tradisjoner i vårt politiske system. Vi kan datere geografisk kvotering til Stortinget tilbake til grunnloven av 1814. En kvote sikrer også at studentene er representert med 20 prosent i Universitetsstyret.
I Norge er det tradisjon for å bruke kvotering som et tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. Dette gjelder for universitetets styrende organer så vel som for andre områder i samfunnet. Kvotering er derfor vel forankret i lovverket. Kvoteringsregelen Kvilhaugsvik viser til kan dateres tilbake til 1988, da bestemmelsen fra 1981 i likestillingsloven om at begge kjønn skulle sikres representasjon i offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder ble skjerpet ved at det ble vedtatt at hvert kjønn skulle være representert med minst 40 prosent. Den samme regelen er vedtatt av alle politiske partier, med unntak av Fremskrittspartiet, til å gjelde for nominasjonen til valglistene. I 2003 ble det vedtatt at kvoteringsreglen også skal gjelde styrene for børsnoterte, statlige og interkommunale selskaper. Dette førte til at man gikk fra et gjennomsnitt på seks prosent kvinner i norske bedriftsstyrer i 2002 til 40 prosent i 2009.
Kvoteringsreglene har blitt møtt med mye skepsis og motstand, også fra de som har ment at kvotering vil gå på bekostning av kvalitet. Erfaringene har imidlertid gjort disse bekymringene til skamme, og holdninger har endret seg. Etter at kvoteringsregelen ble innført i ASA-styrene, viser for eksempel forskning at det heller har skjedd en profesjonalisering av rekrutteringen til styrene som helhet, der det enkelte styremedlems kompetanse er avgjørende i vurderingen av egnetheten for styrevervet. Mye tyder også på at vel kvalifiserte kvinner som tidligere ble utestengt fra styrene i dag sitter i styreverv. Jf. bl.a. Heidenreich (Rekruttering til ASA-styrer etter innføring av kvoteringsregelen, Magma, 2010) .
Kvoteringsreglene har ført til at Norge er på toppen internasjonalt når det gjelder kjønnsbalanse i offentlige utvalg, politikk, og børsnoterte og statlige selskaper, og har bidratt til å gi kvinner økt innflytelse i viktige beslutningsprosesser. Kvinner som har blitt kvotert inn i beslutningsorganer har vært døråpnere og gjort det lettere for de som har kommet etter, og mange land ser nå til Norge. Heller enn å beklage at hun er valgt inn gjennom en kvoteringsregel, kan Kvilhaugsvik være stolt av å komme inn gjennom en ordning som har gitt kvinner lik adgang til makt og innflytelse som menn.
I likestillingsarbeidet har gode tanker og intensjoner alene vist seg å ha liten effekt. Universitetet i Bergen arbeider derfor aktivt med likestillings- og antidiskrimineringsarbeid, i tillegg til å følge opp lovene som regulerer området. I 2009 mottok UiB departementets likestillingspris for sin innsats, og i disse dager er den nye handlingsplanen for likestilling mellom kjønnene ute til høring på universitetet. I løpet av våren vil Likestillingskomiteen også fullføre arbeidet med en helhetlig handlingsplan for likestilling og antidiskrimineringsarbeid ved UiB. Handlingsplanen vil omfatte en rekke tiltak for å oppnå økt likestilling i tråd med det utvidete likestillingsbegrepet; innbefattet positiv særbehandling av enkeltpersoner eller grupper. I planen understrekes også sammenhengen mellom likestilling og mangfold, godt arbeidsmiljø og kvalitet i forskning. Planen skal endelig vedtas i universitetsstyret.