Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Professor Göran Högstedt stiller i På Høyden spørsmål om husleiekostnader ved UiB, med spesiell referanse til biobyggene som er under oppføring på Marineholmen. Grønmo svarer at det ikke er riktig at det foreligger et universitetsstyrevedtak fra 2004 om en spesifikk fordeling av disse økte husleieutgiftene som disse nybyggene ville påføre UiB. Grønmos fortolkning av universitetsstyrevedtaket fra 2004 får stå for hans regning, selv ser jeg at både forskerne, instituttledelsen og fakultetsledelsen hadde grunn til å tro at universitetsstyrevedtaket tok byggekostnadene som en institusjonell satsning, gitt dette vedtaket: “Fakultetets samlede arealbehov må kunne dekkes innenfor en ramme som tilsvarer dagens arealdisponeringer. En samlokalisering av instituttet etter disse forutsetningene vil likevel innebære en kostnadsøkning for universitetet. Investeringer og drift av de nye arealene på Marineholmen vil bli dyrere enn de arealer fakultetet i dag disponerer i Autogården. Dette kan forsvares ut fra de faglige behovene for samlokalisering og den sentrale plass instituttet har i universitetets satsing innen marine fag. Dette er i samsvar med universitetets samlede strategi og vil bidra til å gi tyngde og profil til den marine satsingen.” Grønmo svarer også at universitetsstyret skal få en helhetlig modell for husleiekostnader til behandling senere i år. Dette hilses velkomment, men kan vanskelig gis tilbakevirkende kraft på de fagmiljøene som har fått helt andre finansieringssignaler på sine arealer. Grønmos svar at den nye husleiemodellen som ble innført i budsjettet for 2009 ikke sier noe om hva fagmiljøene har i vente i 2010, vitner om en uforutsigbarhet som vil være lammende for både institutt og fakultet. Dette må vi komme bort fra, og i den forstand er en gjennomgang av alles husleiekostnader og prinsipper for kostnadsfordeling betimelig.
UST 19. februar 2004, sak 24-04