Vi takker for denne anledningen til å utdype problemstillingen omkring Risa-utvalget og finansiering av de forskjellige fakultetene.
Hva Risa-utvalget påviste
Mandatet til Risa-utvalget var å utarbeide en fordelingsmodell for budsjettet ved UiB. Resultatet ble derimot et ”informasjonssystem” som analyserer grunnlaget for statens tildeling av midler til UiB ut fra dagens budsjettmodell. Ved å videreføre budsjettet til de ulike avdelingene etter samme kriterier, som i hovedsak bygger på antall studieplasser, studiepoengproduksjon og resultatbasert omfordeling (RBO), konkluderes det med at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det humanistiske fakultet (HUM) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) får en større andel av UiBs budsjett enn den aktivitet de generer i dagens budsjettsystem. Det motsatte gjelder for Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Det juridiske fakultet (JUR). Tilsvarende konklusjoner, ble langt på vei trukket av et utvalg som leverte sin innstilling i 2001, der både rektorkandidat Reed og prorektorkandidat Nordtveit deltok.
Den interne budsjettstrukturen ved UiB er blitt til ved mange enkeltbeslutninger og prioriteringer gjennom mer enn 60 år, lenge før og frikoblet fra dagens inntektssystem som Risa-utvalget bygger på. Det bør ikke forundre noen at summen av alle finansieringsbeslutninger ved UiB (og ved Bergen museum før universitetet ble opprettet) avviker fra inntektsfordelingsprofilen. Risa-utvalget peker imidlertid på hvorledes UiB framover vil få sine inntekter, også i resultatkomponenten av budsjettmodellen. Dette er overordnede politiske prioriteringer fra Storting og styringsverk som må vi forholde oss til og ta hensyn til ved prioriteringer mellom fag, disipliner og studieprogram.
Det er likevel klart at det er Universitetsstyret som har ansvaret for den interne fordelingen og bruken av de midlene UiB får tildelt. Det er et ledelsesansvar å fordele budsjettet mellom ulike fagområder, ut fra blant annet fagstrategiske mål og behov for undervisningsressurser. Risa-utvalget peker videre på behovet for å skaffe styret handlingsrom for strategiske vurderinger. Det er veldokumentert at Det juridiske fakultet sliter med økonomiske problemer og har gjort det lenge. Vi vet også at Det medisinsk-odontologiske fakultet har måttet kutte mange stillinger de senere årene for å opprettholde budsjettbalansen. I denne sammenheng viser Risa-utvalget at disse to fakultetene bidrar langt mer til UiBs inntekter enn de får videreført. Men vi vet også fra ”Baklengsrapporten” at MNT-fagene (matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag) har hatt sterkt fallende andel av statens forskningsfinansiering i 10-15 år. Dette er påpekt av MN-fakultetene selv ved sammenligning med andre lands finansiering av disse fagene og også i Forskningsmeldingen ”Vilje til forskning” (St. melding 20, 2004-2005), at behovet for å bedre finansieringen av MNT-fagene, enten ved å heve satsene eller kategorien for disse fagene, eller som økt satsing i den strategiske delen av budsjettkomponenten.
Risa-utvalget viser at den interne ”overfinansieringen” av MN i stor grad skyldes de lave satsene i finansieringen av realfagsstudier. Derfor er det viktig å arbeide for å få øket disse satsene. Utdanning innen flere fag ved MN er like kostbare som lege- og veterinærutdanninger, men Stortinget betaler tre ganger så mye for disse utdanningene som for realfagsstudentene. I ”Vilje til forskning”, og i andre sammenhenger, er det lagt stor vekt på styrking av MNT-fagene. Dette kan kreve en annen inntektsmodell for disse fagene med klarere skille mellom forskning og undervisning.
La oss være tydelige på en ting: Vi vil først og fremst sørge for at satsene for de ulike fagområdene blir endret slik at de gir full dekning av kostnadene fra bevilgende myndigheter, slik vi uttaler i vårt valgprogram. Som rektorteam ser vi begrensede muligheter for større omfordelinger på kort sikt, slik UiBs totale økonomiske frihetsgrad er i dag, uten at dette ville gi vesentlige skadevirkninger for viktige fagmiljø. Det ville også splitte institusjonen langs mange akser i en situasjon der det er behov for å samle institusjonen om felles utfordringer og mål. Imidlertid vil vi i fellesskap måtte være villig til å prioritere opp fag og fakultet der det er klart dokumentert at det faglige grunnlaget for forskning og forskningsbasert utdanning ikke er tilstrekklig i forhold til de oppgavene man har. Det juridiske fakultet er et slikt eksempel (men ettersom fakultet bare mottar i underkant av 4 % av UiBs samlede budsjett, så vil selv en betydelig økning for dette fakultetet fortsatt kun utgjøre ca 4 %).
Som et middels stort universitet må vi balansere faglig bredde og kvalitet mot økonomisk handlingsrom. Vi må også sørge for at de som forsker og underviser og utfører teknisk-administrative oppgaver, så langt som mulig har samme arbeidsforhold og tilgjengelig tid til å utføre sine oppgaver i alle fagmiljø. Refordeling av midler ved UiB må skje over tid, og ut fra en totalvurdering av kostnader og behov ved de ulike avdelingene og de fagstrategiske målsettinger universitetsstyret fastlegger. I dette ligger også behovet for å ta tilstrekkelig vare på små fag.
Innenfor medisin, odontologi og psykologi mottar profesjonsstudiene fullfinansiering for kun 85 % av studieplassene, mens de resterende 15 % bare gir finansiering i form av avlagte studiepoeng (resultatfinansiering). Arbeidet med å rette budsjettet ved disse fakultetene vil ha dette som fokus og være rettet mot bevilgende myndigheter.
Hovedutfordringen er å øke den totale budsjettrammen for UiB. Vi mener at det finnes et betydelig potensial for å øke finansiering fra NFR, EU og andre eksterne kilder, og at dette gjelder for flere fag og disipliner enn det dagens rektorat har maktet. Parallelt med dette vil vi arbeide for å øke basisbevilgningen. Vi vil legge til rette for å få delt erfaringer på tvers av fag og disipliner for å bygge nye forskningsfelt som favner både dagens og morgendagens utfordringer både innen disiplin og fag, men også innen tverrfaglige og samfunnsmessige utfordringer som fattigdom, klima og helse for å nevne noen. UiB kan styrke samtlige fag og disipliner ved å tenke tematisk langs slike akser.
Hva vi vil gjøre
Vi vil arbeide med flere strategier for å bedre den finansielle situasjonen for UiB:
Generelt vil vi arbeide aktivt for å øke finansieringen for UiB ved å rette oss mot NFR, EU og andre eksterne kilder. Vi vil også arbeide aktivt for å bedre basisfinansieringen. Dagens ledelse har vært lite bevisst i forhold til hvorledes vi kan bedre gjennomslaget i resultatkomponenten i budsjettet.
Spesifikt vil vi arbeide aktivt for å:
- Bedre situasjonen for MNT-fagene ved å både søke å øke satsene og øke den strategiske komponenten i budsjettet (mot departementet).
- Rette opp manglende finansiering av studieplasser på medisin, odontologi, farmasi og psykologi for å få full dekning av studieplassene (mot departementet).
- Styrke finansieringen av Det juridiske fakultet ved å søke interne omfordelinger, videreføre arbeidet med en særlig nasjonal satsning på rettsvitenskap og ved å søke å øke finansieringen fra eksterne kilder.
- Argumentere for en revisjon av dagens finansieringsmodell i retning av større grad av separat finansiering av forskning og utdanning.
Dagens fordeling av ekstern finansiering, uavhengig av kilde, varierer mye mellom fakultetene. Til en viss grad må en godta at mulighetene for å søke ekstern finansiering ikke er like stor for alle fagområder. Vi mener likevel at samtlige fakultet har større mulighet til å bedre sine eksterne inntekter enn det vi til nå har oppnådd. Dette krever aktiv handling, styrket faglig ledelse og et godt administrativt støttesystem. Ser vi bakover i tid, var MN tidligst ute med en betydelig grad av ekstern finansiering, deretter kom medisin og vi ser nå betydelig økning også ved SV, psykologi og juss. Tverrfaglig samarbeid har også vist seg å gi gode resultater på tilslag av prosjektmidler og alle miljøer må ta et ansvar for dette.
Vi mener at det sittende rektorat ikke aktivt har arbeidet for å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering. Dette er spesielt uheldig ettersom UiB de senere årene har opplevd både fallende basisfinansiering og resultatfinansiering (se ”Resultater: hvordan hevder egentlig UiB seg nasjonalt og internasjonalt?”). Situasjonen blir ikke bedre ved at gaver til felles grunnforskningsformål ved UiB, i størrelsesorden mange hundre millioner kroner, også har opphørt under nåværende ledelse. Rektoratet har brukt tre år på å starte arbeidet med en handlingsplan for økt kontakt med samfunnet omkring, der et utkast ble lagt fram i siste møte i universitetsstyret. UiB trenger imidlertid handling, og ikke flere handlingsplaner!