Svar til Jan Petter Hansen

Jeg venter fortsatt på svar fra ansvarlig hold på spørsmålene jeg stilte i PåHøyden 24. mai. I mellomtiden får jeg svare Jan Petter Hansen (JPH). 

1. JPH har tolket meg til å mene at all petroleumsrelatert forskning er uetisk. Jeg kan ikke se at jeg noensinne har uttalt noe slikt. Jeg siterer fra mitt første innlegg i På Høyden 26. mars: ”Det kan være forsvarlig å drive forskning og utvikling på hvordan man mer kostnadseffektivt kan produsere noe av den oljen og gassen som allerede er funnet og som verden tåler. I så fall må man sannsynliggjøre at forskningen ikke fører til mer total produksjon, bare billigere og/eller renere.” Det sentrale for meg her er å få avklart hvilke implikasjoner man kan trekke av det forskningsetiske kravet om at forskning skal bidra til bærekraftig utvikling. Det ville være interessant å se andre innspill om dette. Hva som skal til for at forskningen skal være god forvaltning (som JPH tar opp), har jeg ikke sterke oppfatninger om.

2. Hvordan UiB skal forvalte gaver er et annet generelt spørsmål som JPH tar opp. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal avkreves et bastant svar på et generelt forslag om gavehåndteringspolitikk fordi jeg tok opp forskningsetikk i forbindelse med en konkret sak. Det er mange aspekter ved bruk av fond og stiftelser, både av juridisk og annen art, som gjør at jeg ikke vil binde meg til noe standpunkt om slike virkemidler. Jeg kan være enig i at det er bra å ha penger i bakhånd og dermed fleksibilitet til å møte nye spørsmål, nye tema og nye utfordringer i fremtiden.

Så kan sikkert både JPH, undertegnede og UiB leve med at vi to har ulikt syn på hva som karakteriserer en godt begrunnet forskningsstrategi. Jeg fastholder at jeg synes det er et usedvanlig dårlig begrunnet forslag å la være å forske på en teknologi bare fordi den ennå ikke har kommet til bred samfunnsmessig anvendelse. Og jeg synes at spørsmålet om slik forskning skulle være uetisk fordi innsatsen dermed kan være “bortkastet” (og dårlig forvaltning?) faller på sin egen urimelighet. Hvis vi skulle avkreve sikkerhet om konkret samfunnsmessig anvendelse av alt vi gjør før forskningen igangsettes, ville vi vise at vi ikke har forstått selve universitetsideen og begrepet fri forskning. Det er også usaklig å trekke frem “hype” (hvor, av hvem og om hva?) som generelt argument mot å involvere seg i forskning om fornybar energi.