Viser til professor Bjørnar Tessem sitt spørsmål “Hva skal vi med IT-avdelingen? Om sentralisert IT-støtte og IT-forskning”.
For det første vil jeg få beklage det faktum at han har ventet over 4-måneder på å få et svar på hvilken PC han burde anskaffe. Han har helt rett i at et svar på et slikt spørsmål skulle han fått med en gang. Han har og helt rett i at den sentrale IT-støtten til forskningen til tider er ganske fraværende. Det kommer jeg tilbake til i avsnittet under. Det er også andre påstander i hans leserbrev. De skal jeg verken forsøke bortforklare eller unnskylde (med unntak av et par som er kommentert sist i dette tilsvar). Jeg vil heller bruke noen ord på hva den sentrale IT-avdelingen ved UiB har som ansvar og oppgaver. Og jeg vil også si at jeg setter pris på å bli utfordret på de tjenester vil leverer eller burde levere. Vi er en ressurs for felleskapet og da er det ikke mer en rett og rimelig at man kan stille noen kritiske spørsmål om de tjenester man leverer eventuelt som vi burde levere.
Den sentrale IT-avdelingen (ITA) ved UiB ble sentralisert i 2005/2006 (se styresak 30/28 fra 2005). Motivasjonen for sentraliseringen var blant annet å samle IT-kompetansen slik at alle ansatte ved universitetet kunne få nytte av en profesjonell IT-leverandør. En av oppgavene var å profesjonalisere brukerstøtten ved å organisere denne med basis i ITIL rammeverket. En annen viktig oppgave var å få flere og bedre IKT-tjenester for den samme sum av penger som totalt ble bevilget til IT før sentraliseringen. Det var også et krav til mer standardisering, spesielt innenfor klient- og serverdrift. Det ble gjort noen valg ved sentraliseringen og direkte støtte til såkalt fagnær IT (f.eks drift av lab systemer, mikroskoper og annet utstyr/programvare direkte knyttet til forskningen) skulle ikke leveres fra ITA. ITA skulle ha (og har) fokus på “breddetjenestene”. Den fagnære IT-støtten skulle fakultetene/instituttene selv ivareta. ITA er finansiert over felleskapet og et viktig prinsipp for oss er å levere riktige IKT-tjenester som kommer alle av UiBs ansatte og studenter til gode. Det ville være galt av oss å prioritere ett miljø ansatte/forskere/studenter på bekostning av andre. Når det er sagt så leverer vi noen spesialtjenester også, men da er det satt opp uten noen form for “spesialsøm” og at de kan driftes med et minimum av innsats.
Sentraliseringen av ITA ble gjennomført for over åtte år siden og ITA leverer i dag flere og mer komplekse IKT-tjenester (sammensatte tjenester) enn da.
Seksjonen for brukerstøtte har tidligere i år gjennomført en brukerundersøkelse (hvert annet år) og resultatene av den er meget bra. Det er også tema for forbedringer og de tar vi seriøst. Undersøkelsen ble besvart av 684 ansatte (34% svarprosent) og 3 av 4 er i all hovedsak rimelig godt fornøyd med både støtten de får og UiBs IKT-tjenester. Det er i dag registrert over 200.000 saker i Issutracker som er vårt oppfølgingssystem for problemløsning (i 2012 er det registrert 30.000 nye saker). Det er også slik at vi ikke klarer å innfri alle forventninger om støtte som blir meldt inn til oss. Og slik vil det alltid være. Vi må prioritere og noen ganger må vi si nei til oppdrag som vi enten ikke har kapasitet til å ta eller de er utenfor ITA sin tjenesteleveranse. Derfor har ikke ITA kunne påta seg oppdrag med å installere og sette opp ulike tjenester for studenter som trenger dette i sin masteroppgave.
UiB har en meget kompleks og sammensatt infrastruktur. Det er over 8000 sentraldriftede klienter (MS Windows og Linux). Sentraldriftet Mac er på vei. Vi har over 400 servere som driftes sentralt. Det er ca 900 TB med sentral lagring som det også tas backup av. Vi forvalter nesten 400 undervisningsrom med AV-utstyr. Vi utvikler og drifter mange av UiBs applikasjoner (MiSide, www.uib.no, digital eksamen, digitale opptak av forelesninger, skjema for påmeldinger, web-hotell tjenester, SEBRA, økonomisystemer, FS, studentportalen osv). Vi har nylig byttet ut vår analoge telefonsentral med en IP-basert sentral og er i ferd med å installere IP-basert telefoni på campus. Det kommer også nye tjenester her under paraplyen “samordnet kommunikasjon”. Vi drifter hele UiBs nettverk (både trådløst og trådfast). Vi sørger for at UiB har en VPN-tjeneste som gjør at ansatte når de fleste tjenester uansett hvor de befinner seg i verden. Vi drifter nærmere 800 skrivere i vår infrastruktur (studentprint, ansattprint og tradisjonelle nettverksskrivere). I 2012 har vi fått tre nye videokonferanserom som alle ved UiB kan benytte. Når nye systemer blir satt i produksjon ved UiB skal de integreres med andre UiB systemer. Eksempel her er EIAs nye kortsystem som skal integreres med SEBRA og Syllabus. Og det kommer nye utfordringer som vi må bruke tid på som f.eks BYOD (les mer privateid utstyr på UiB nett).
Professoren stiller også spørsmålstegn ved UiBs e-post tjeneste. Jeg vil påstå at vi har en meget velfungerende e-post tjeneste. Den blir sjekket for spam og til tider svartelister vi over 90% av innkommende e-post som spam. Exchange er en av UiBs e-post tjenester men vårt e-postmottak er basert på unix e-post (exim). Ansatte kan velge om de vil ha Exchange eller unix e-post (de fleste velger Exchange).
Jeg vil tilslutt kommentere at IT-avdelingen daglig er i kontakt med ansatte og studenter ved UiB. Kommunikasjon om våre tjenester til alle ansatte er utfordrende og vi jobber bevist med å bli bedre med kommunikasjonen og hvordan nå flere med informasjon om UiBs felles IKT-tjenester. Jeg vil også gjerne utfordre professoren å komme med innspill til hvilke IKT-tjenester ITA burde levere til ansatte som kan komme hele felleskapet til gode.