Helt fra jeg startet å studere fysikk har formidling av vitenskap vært noe som har stått mitt hjerte nær. Jeg synes det er trist at så mange ser fysikk som noe vanskelig og uoppnåelig, for jeg tror sterkt på at alle kan forstå og bli flinke i fysikk. Derfor var jeg en av dem som var med å starte opp Fysikkshow Bergen, et studentprosjekt ved Institutt for fysikk og teknologi der studenter reiser til skoler i bergensområdet med underholdende undervisning. Det var utrolig givende å se så mange barn og unge bli engasjert og få mestringsfølelse. Og vi fikk mange takksigelser fra lærere for å ha hjulpet til i deres videre undervisning i temaene.
Vi er mange som er klar for å dele av vår kunnskap, og ser hvor viktig det er å nå ut til et større publikum. Men det står ikke bare på oss: tiden har kommet for å sende en utfordring tilbake til vårt rektorat om å legge praktisk og økonomisk til rette for at vi forskere kan bedrive formidling. Jeg kommer derfor med tre konkrete utfordringer:
1) Gi oss tid til formidling
Alle som driver formidling vet at det tar mye tid, tid vi ikke kan innvilge oss uten for store konsekvenser. Hvert år settes en forskers arbeid det foregående året inn i et tellekantsystem. Det telles mengde publikasjoner, mengde uteksaminerte PhD- og masterstudenter og mengde undervisning. Mengden poeng avgjør hvor mye penger den enkelte forskergruppe får til videre arbeid. Her inngår nesten ikke formidling! Det gjør at en forsker som bruker tid på å gjøre god formidling står igjen med mindre midler. Jeg etterlyser et bevilgningssystem som gjør at vi får tid til å gjøre god formidling.
2) Legg økonomisk til rette for formidling
God formidling koster, men ofte ikke de store summene. Det kan dreie seg om leie av grafisk designer eller å få dekket reisekostnader. Ikke alle forskergrupper, institutter og fakulteter har mulighet til å frigjøre midler til dette. Et godt eksempel på et lavbudsjetts prosjekt som nå ligger uvirksomt på grunn av manglende finansiering er Fysikkshow Bergen. Hvorfor ikke opprette et eget formidlingsfond, der vi kan søke om støtte til gode prosjekter?
3) Ta PhD-studentene med i formidlingen
Vi PhD-studenter innehar masse innsatsvilje, energi og formidlingsglede, men har et begrenset tidsrom å fullføre vår doktorgrad på. Vi har stort sett 2,5 år bevilgning til forskning pluss et halvt år til kurs som gir uttelling i form av studiepoeng (30 poeng totalt). 3 år er for de fleste akkurat nok, verken mer eller mindre.
Fakultetene på UiB har ulike regler for hvor stor del av de 30 studiepoengene som skal eller kan utgjøres av formidling. I UiB sitt regelverk står at deler av poengene kan oppnåes ved faglig formidling eller ved populærvitenskapelig formidling som tilsvarer faglig formidling i arbeidsmengde. I løpet av våre år med PhD-studier kan noen av oss bruke opp til 9 uker på formidling, mens andre står med kanskje bare 2 uker. Vi som ønsker å gjøre formidling utover dette gjør det utenfor vår arbeidstid. Jeg etterlyser derfor større muligheter til formidling enten gjennom det eksisterende studiepoengsystemet eller ved å kunne søke om utvidelse av stillingsperiode for å kunne gjøre formidling.
I dag står jeg på scenen under bergensfinalen i Forsker Grand Prix, sammen med ni andre unge forskere fra byens forskningsinstitusjoner. Vi har fått trening i å formidle kompliserte sammenhenger på en enkelt måte, øvelse i å snakke foran publikum og veiledning på hvordan vi kan formidle vår kunnskap på en engasjerende måte. Dessverre vil de færreste av oss kunne benytte denne kunnskapen fullt ut. Jeg er spent på om universitetsledelsen vil legge til rette for at vi kan få muligheten til å drive enda mer med god formidling fremover. Tar du utfordringen, Dag Rune?
