Vitenskapelig informasjon er et gode forbeholdt de som kan betale. Tilgang til mange av artiklene som publiseres i kvalitetssikrede vitenskapelige tidsskrifter koster eksempelvis NTNU nærmer 50 millioner kroner i året.
En stadig større del av de omtalte midlene bindes opp i abonnement på tidsskrifter og databaser, som er sterkt utsatt for prisstigning og valutasvingninger.
Denne utfordringen kan imidlertid møtes med noen enkle tiltak.
“Pay per view”
Å skaffe tidsskriftartikler just in time istedenfor just in case kan være en løsning. En stor del av artiklene som publiseres i de vitenskapelige tidsskriftene leses så lite eller ikke i det hele tatt slik at det ikke er nødvendig å abonnere på tidsskriftene.
Stevens Institute of Technology , Hoboken, New Jersey har redusert sin tidsskriftportefølje til et minimum, og i stedet satset på kjøp av nødvendige artikler til sine studenter og ansatte.
Artiklene kan søkes frem i store fagdatabaser som compendex, web of science, google scholar, eller andre. Etter å ha lest sammendraget av innholdet i artikkelen kan brukeren kjøpe artikkelen elektronisk på nettet. Dette er også mulig med Elsevier, Blackwell og andre forlag sine publikasjoner.
Infrastrukturen er her
Det finnes en rekke handelsløsninger der brukerne kan få tidsskriftartiklene direkte levert elektronisk. Leveransen av artikkelen blir en sak mellom brukeren og leverandøren av artikkelen.
Flere forskere jeg kjenner i inn- og utland skaffer seg den informasjonen de trenger på denne måten. I næringslivet er dette en mye brukt løsning.
Store deler av infrastrukturen som skal til for å få til en slik direkte levering av tidsskriftartikler er allerede etablert ved universitetsbibliotekene.
Tidsskriftartikler kan skaffes direkte fra kommersielle leverandører via Universitetsbiblioteket sin hjemmeside med direkte elektronisk levering til brukerne. Brukeren kan, via sfx, gis mulighet for å laste ned eller kjøpe artikkelen – alt etter om UIB har abonnement eller ikke.
Ansatte og studenter ved UIB kunne tilbys en differensiert kvote med artikler som de kunne laste ned på UIB sin regning.
Finansieringen av ordningen kan komme fra de midlene som blir tilgjengelig når tidsskriftabonnementer sies opp.
Basert på brukerstatistikk kan UIB si opp de tidsskriftene som brukes minst. Det kan by på problemer dersom tidsskriftet er en del av en pakke. Ofte kan ikke ett enkelt tidsskrift sjaltes ut fra en pakke – prisen er den samme uansett. Man må derfor kvitte seg med hele pakken, men det kan vise seg å være lønnsomt.
Brukerne tilpasser seg - erfaringer fra USA
Brukerne har allerede vist at de tilpasser sin adferd til et slikt elektronisk bibliotek når de skal hente informasjon. Bruken av informasjon i elektroniske formater øker nemlig sterkt også ved norske universitet, innen både teknologi og humaniora. Bibliotekene er således en desentralisert støttefunksjon i de lokale læringsmiljøene.
Under en studietur til en rekke amerikanske universitetsbiblioteker i 2005, fremhevet vertene fordelene ved elektroniske tidsskrifter, og særlig de fornøyde brukerne.
En studie fra University of Pittsburgh (King et al, april 2004) viser at de vitenskapelig ansatte i stadig større grad finner artiklene de leser ved onlinesøk. De ansatte leser også dobbelt så mange artikler nå som for 25 år siden.
Studien fra University of Pittsburgh (King, april 2004) indikerer at studenter og ansatte i liten grad oppsøker det fysiske biblioteket for å finne de tidsskriftartiklene de trenger, nå som de får tilgang til artiklene elektronisk.
En omfattende studie foretatt ved University of Pittsburgh (King et al, april 2004) indikerer at de vitenskapelig ansatte sparer ca 20 timer per år per ansatt (totalt ca 50 000 timer) ved å få tidsskriftartikler tilgjengelig elektronisk på sin datamaskin.
Muligheten ligger der for den som vil benytte seg av den.