Østersjøen har det meste. Salt og ferskt vann i en salig blanding. Inn fra Skagerak kommer det salteste vannet drivende, mens i øst er sjøen blitt nesten helt fersk (mindre enn fem promille salt). Austmarr, som Østersjøen ble kalt på gammelnorsk, består av flere seriekoblede basseng hvorav noen er grunne mens andre strekker seg ned til 500 meters dyp. På vinteren dekker sjøis de nordligste delene, mens de sørligste delene er betydelig varmere.
Østersjøen huser et spesielt og variert økosystem med rundt 100 ulike fiskearter, hvorav 70 er marine arter og 30 ferskvannsarter. Det har lenge vært drevet kommersiell fangst og da primært på torsk, sild, flyndre, brisling, men også ål. De fleste av disse populasjonene er betydelig mindre nå enn for 100 år siden, da data ble innhentet for første gang. Dette er primært på grunn av overfiske, men andre faktorer spiller også inn.
Det mest merkverdige med Østersjøen er likevel ikke fiskebestander på hell eller omfattende algeoppblomstringer som årlig setter sitt synlige giftige preg på overflaten, men den voksende andelen av vannmasser uten oksygen.
Per i dag snakker vi om nærmere 63.000 kubikkilometer med vann som er oksygenfattig, mot 5000 kubikkilometer for 100 år siden da de første målingene ble foretatt (til sammenligning er Mjøsa er på fattige 56 kubikkilometer). Mye tyder på at de oksygenfattige områdene kommer til å ekspandere ytterligere.
Det er tre forhold som særlig spiller inn, og som samlet forklarer den observerte trenden.
Den første er det grunne sundet mellom sydlige Sverige og nordlige Tyskland, og da spesielt Darss - og Drogdentersklene som kun er 10-30 meter dype. De to er med på å dirigere og regulerer innstrømningen av salt og oksygenrikt atlanterhavsvann. Sterk, vedvarende vind fra vest er med på å gi periodiske pulser av salt vann, men det har vært betydelig færre slike siden begynnelsen av 1980-tallet.
Den andre pådriveren for endring er avrenning, og det fra et stort landområde (1,8 millioner kvadratkilometer) hvor det bor 85 millioner mennesker; både mengden og hva det vannet frakter med seg er av betydning. Nitrogen og fosfat er stoffer som begge utløser algeoppblomstring som igjen påvirker oksygeninnholdet ved at oksygen forbrukes når biologisk materialet brytes ned igjen.
Den tredje faktoren er klimaendring. Når vannmassene blir varmere, holder de dårligere på oksygen, samt at det forårsaker tydeligere lagdelinger av vannsøylen (som igjen hindrer ytterligere oksygenopptak). Bedre kontroll med næringsstoffene førte til en viss bedring på 1980-tallet, men klimaendringer sørget for at gleden ble kortvarig. Nå gir utsikten til de neste tiårene stor grunn til bekymring.
Endringene i Østersjøen understreker flere viktig ting. Vi påvirker våre naturlige omgivelser på åpenbare måter, men rekkevidden av den samlede effekten er dyptgående, hvilket igjen gjør at endringene kan være krevende å forstå og predikere. Et annet moment er nødvendigheten av økt samarbeid, både på politisk og faglig nivå.
Klima- og miljøendringer inntreffer med en slik tyngde og på en slik skala at det kreves utstrakt samarbeid på tvers av disipliner og landegrenser om man skal komme opp med adekvate forklaringer og løsninger. Det høres kanskje ut som en selvfølge at dette skjer, men er det ikke. Tilfellet Østersjøen understreker det.
De ressursrike nordiske landene har sterke fagmiljø og lange, presise observasjonsserier. Vi har nylig minnet om at de derfor har en enestående mulighet til ikke bare å generere nødvendig innsikt i hvordan klima- og miljøendringer kommer til å endre de vannmassene som omgir oss på kort sikt, men også omsette denne kunnskapen til handlekraftig forvaltning.
Ved å benytte kunnskap på denne måten kan samfunnet i større grad høste av sin investering i forskning og samtidig sikre fortsatt bærekraftig forvaltning av havene som omgir oss.
Denne artikkelen stod først på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 18. april 2015
Forskningen
Hvem: Paasche, Conley, Stenseth, m.fl.
Hva: Connecting the Seas of Norden
Hvor: Nature Climate Change 28 januar, 2015.
Hvem: Carstensen, J. , Andersen, J. H. , Gustafsson, B. G. , Conley, D. J.
Hva: Deoxygenation of the Baltic Sea during the last century
Hvor: PNAS, 15. april, 2014.
