Tilsetting og rekruttering

“For vår del mener vi det bør åpnes for at en mindre del av forsknings-og undervisningsstillingene kan gjøres til åremålstilsettinger, uavhengig av om den som tilsettes, skal knyttes til prosjekter eller midlertidige oppgaver eller annen virksomhet.”
Så heter det i saksforelegget til Kollegiet om endringer i Lov om U&H (møte 13/12 –01).

Lovforslaget fra KUF- deptet åpner for åremålstilsetting i perioder på minimum 4 år (4-6), til sammen inntil 12 år. Dette gjelder bare for undervisnings- og forskerstillinger og når tjenestemannen trengs for et lengre, men begrenset tidsrom, eller skal delta i et prosjekt av lengre varighet.

Av åremålsstillinger (midlertidig tilsetting for en viss periode) har vi allerede stipendiat og post doktor der perioden er henholdsvis 3-6 år og 2- 6 år i følge nasjonale regler.

Det kan videre tilsettes vikar midlertidig i alle faste stillinger, eller i “åpne vikariater”. Hertil kommer den generelle anledning som Tjenestemannsloven gir til å tilsette midlertidig for en definert og tidsavgrenset oppgave innen forskning og undervisning. Likevel inviterer universitetsledelsen Kollegiet til å gå inn for at en mindre del av de faste vitenskapelige stillingene, i tillegg og på helt fritt grunnlag, med hensyn til oppgaver og varighet, skal kunne gjøres til åremålsstillinger.

Det underlige er, for det første, at det bare er for de vitenskapelige stillingene at en slik radikal hjemmel for åremålstilsetting blir trukket frem. Rekruttering og fleksibilitet med hensyn til tekniske og administrative stillinger må vel derfor være i skjønneste orden? For det andre gjenstår det å se en nærmere analyse som underbygger universitetsledelsens syn på en overbevisende måte. Problemstillingen er gammel nok til å kunne forvente en slik dokumentasjon.

Universitet har allerede et svært stort innslag av midlertidig tilsatte i vitenskapelige stillinger, langt, langt ut over det som ellers er vanlig i arbeidslivet. Hertil kommer et stort innslag av midlertidig tilsatte, fortrinnsvis innen undervisningen, som med hensikt er gitt så små stillingsbrøker at de er unntatt fra Tjenestemannsloven.

Det kan evt. åpnes for dette mest radikale forslaget til åremålstilsetting i en ny Lov om U&H, en særlov som i så fall vil gå langt ut over hva dagens Tjenestemannsloven og Arbeidsmiljøloven tillater. Det kan trygt regnes med at AAD ikke vil gi KUF-departementet fritt spill i dette spørsmålet. I det politiske spillet om større adgang til midlertidig tilsetting i offentlig og privat sektor deltar tunge organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere. Ingen behøver derfor tvile på at utspillet fra ledelsen ved UiB , evt også Kollegiet, vil vekke tilbørlig oppmerksomhet.