To virkelighetsforståelser ved HF

I et innlegg publisert i På Høyden 17. april kritiserer instituttrådsleder ved AHKR, Jan Heiret, og jeg det sittende dekanatet ved HF for manglende kommunikasjon med grunnplanet, særlig med instituttrådene, og for dårlig saksforberedelse i saker til fakultetsstyret. I sitt svar til oss tilbakeviser dekan og dekankandidat Gunnstein Akselberg kritikken.

Ikke uventet viser Akselbergs innlegg at vi har svært ulike syn på disse sakene. En videreføring av denne debatten med dokumentasjon i form av eksempler, og påfølgende avvising av disse som relevante eller tungtveiende, kan lett bli ørkesløst tidsspille og påstand mot påstand. Vi vil derfor nøye oss med å påpeke at vår kritikk lett lar seg underbygge dersom en sammenholder forslag til vedtak i innkallinger til fakultetsstyremøter fra f.eks. januar 2007 til i dag med de vedtakene som ble fattet i møtene, slik disse framgår av referatene. Da vil en se at i en rekke saker har styret overprøvd fakultetsledelsen enten ved å kreve høring på instituttene før endelig vedtak eller ved å erstatte eller vesentlig modifisere dekanens forslag til vedtak. Dette mønsteret viser at saksforberedelse og kommunikasjon med grunnenhetene ikke har vært god nok. Om de er bedre eller dårligere enn tidligere er irrelevant.

I sitt innlegg bekrefter dekanus videre at han er optimist når det gjelder å løse fakultetets økonomiske problemer. Det er naturligvis vi også. Vårt poeng er imidlertid at optimisme alene ikke er en tilstrekkelig betingelse for at problemene skal bli løst, bare en nødvendig. Dét betyr at optimismen må settes inn i en ramme av konkrete og gjennomtenkte tiltak. Dekanus bagatelliserte etter vår mening de økonomiske problemene på møtet den 15. april, og framstilte over- og underskudd som noe som kommer og går. Vi gjorde ikke det. Vi var konkrete.

Denne meningsutvekslingen har avdekket ulike virkelighetsforståelser hos de to lagene. Disse danner naturligvis ulike utgangspunkt og forutsetninger for den videre utviklingen av fakultetet som det vinnende laget får ansvaret for å lede. Hvordan de to lagene tenker seg denne utviklingen, er nedfelt i programmene. Debatten fram til valget bør nå konsentrere seg om disse.