”Tvilen som tar liv” eller redder liv?

Siste nr. av Hubro og På Høyden har en artikkel som skal handle om tvil og vitenskap. Etter en innledning om vaksinasjonsvegring blant vanlige folk bl.a. pga usikkerhet om bi-effekter av vaksiner, tar det hele av når klimaforsker Furevik og vitenskapsfilosof Fjelland blir intervjuet om klima.

Furevik forteller at han plages av eldre professorer med kompetanse i tilgrensende disipliner som stadig gjentar de samme argumentene. Det har tydeligvis ikke falt ham inn at det kan skyldes at han selv og andre CO2-fikserte klimaforskere ikke har evnet å gi gode svar på spørsmålene som reises. I stedet bruker Furevik tung religiøs symbolikk for å karakterisere sine meningsmotstandere: ”De er fornektere”. Underforstått: Av den rette lære. Et mer uvitenskapelig standpunkt kan man vanskelig komme opp med.

Fjelland tar et annet utgangspunkt. På linje med sin forskerkollega Oreskes synes han å mene at det er en konspirasjon av oljelobbyister som står bak skeptikerne til Klimapanelets tese om at mer enn 90 % av den globale oppvarmingen er menneskeskapt. ”Det dreier seg om politikk og penger”, hevder Fjelland. Ut fra hans sammenligning med diskusjonen rundt skadevirkning av røyking synes det som Fjelland mener at effekten av CO2 som klimasynder er like godt vitenskapelig dokumentert som de negative effektene av tobakk. Til det er det å si at tobakkens skadevirkninger er verifisert gjennom mange års omfattende epidemiologiske studier som gir statistiske modeller i overensstemmelse med empiriske data også fremover i tid. For CO2-teorien er situasjonen motsatt: Framskrivninger basert på klimamodellene har konsekvent gitt alt for høye estimater av global temperatur i forhold til empiriske temperaturer frem i tid. Avviket de siste 10 år der den globale temperaturen ikke har økt, er i så måte illustrerende. Dette forklares nå av klimaforskere med at naturlige klimavariasjoner har dominert og vil fortsette å dominere de neste 20-30 år. Da kan man jo spørre seg om ikke de naturlige variasjonene også dominerte da global temperatur steg i perioden 1980-2000 og at effekten av CO2 som klimapådrag er kraftig overvurdert av Klimapanelet. Eller mener klimaforskerne at klimapådraget fra CO2 endrer seg over tid?

Men Fjelland har rett i en ting: Klima handler også om politikk og penger. Ikke for CO2-skeptikerne riktignok. De får ingen finansiell støtte verken fra hans såkalte oljelobby eller politiske organer. CO2-redselen har derimot ført til at klimaforskningen er blitt en budsjettvinner både i Norge og mange andre utviklede industriland. Og vi ser stadig at nye profesjoner bruker klima-argumenter for å få posisjonert sugerøret ned i statskassen. Men dette har ingen som helst effekt på CO2-utslippene. Den underliggende drivkraften bak CO2-økningen er befolkningsøkningen i verden. Korrelasjonen mellom befolkningsutvikling og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren de siste 60 år er 0.99! Og den er sterkest utenfor Europa og Nord-Amerika. Hvert menneske som fødes genererer et energibehov som i overskuelig fremtid i all hovedsak må dekkes av fossile kilder. Skulle man velge å gå til drastiske skritt for å begrense energibruken, vil mange liv gå tapt på grunn av redusert mulighet for å dekke befolkningens primærbehov. Heldigvis tyder reelle empiriske data på at sammenhengen mellom CO2 og global temperatur er langt svakere enn det Klimapanelet har hevdet.