UiB må ta ansvar for PhD-fullføring

Jeg vil takke medlemmene av STIP-HF for at de i et leserinnlegg til På Høyden 25.6.2010 igjen tar opp en gammel problemstilling, som fremdeles ikke har fått noen god løsning. Hva skal PhD kandidater som ikke rekker å bli ferdige på normert tid egentlig leve av mens de fullfører doktorgraden? Dilemmaet i dagens praksis i forhold til NAV er at dersom man skal ha rett på dagpenger kan man ikke jobbe med avhandlingen, på dagtid, kveldstid eller i helgene. STIP-HF peker på en vond praksis mellom stipendiater uten stipend og NAV. Alle som har vært del av PhD-miljøene ved UiB vet godt om tidligere PhD-kollegaer som urettmessig har hevet dagpenger mens de sniker seg til å fullføre avhandlingen sin. Veiledere ved UiB er stumme vitner til denne lyssky praksisen. Det er dette problemet jeg oppfatter at STIP-HF gruppen har sett seg leie på. Det jeg imidlertid reagerer på er løsningen de foreslår. De sier at universitetsledelsen må ta et initiativ ovenfor NAV ”slik at arbeidsledige PhD-kandidater får muligheten til å jobbe med doktoravhandlingene sine mens de går på dagpenger” (sitat fra leserinnlegg 25.6.2010).

Jeg kjenner og føler på frustrasjonen til STIP-HF, da jeg og mange av mine PhD kollegaer har vært eller er i ferd med å havne i samme situasjon. Jeg er også enig i at universitetsledelsen her må ta ansvar. Men å sende regningen videre til NAV mener jeg er feil.

Ta et tenkt eksempel: Du er midlertidig ansatt for tre år av et større forsikringsselskap og skal lage en stor utredning for dette selskapet. Arbeidet viser seg å bli vanskeligere enn du hadde forestilt deg, men arbeidsgiver er positiv hele veien og forstår forsinkelsene og dine begrunnelser for dem. Etter tre år er utredningen din fremdeles ikke ferdig. Da sier sjefen i forsikringsselskapet du jobber for: ”Vi har ikke noe mer penger til dette, men det er ikke noe problem. Jeg skal snakke med NAV, det går sikkert greit at du går på dagpenger mens du skriver ferdig utredningen…” Jeg skulle likt å se førstesiden av Dagbladet den dagen en slik historie ble avslørt! I prinsippet er det dette STIP-HF foreslår universitetsledelsen skal gjøre. Det er ikke vanskelig å se urimeligheten i en slik bruk av velferdsordninger.

Men tilbake til virkeligheten ved UiB. Universitetet har de siste årene brukt enorme ressurser på å øke antallet doktorgradsstipendiater. Dette er bra. Men sammen med denne satsningen kommer også en økning i midlertidig ansettelser ved universitetene i form av stipendiater. Nå er tiden inne for at UiB ledelsen også tar et seriøst arbeidsgiveransvar for denne gruppen. Det er ikke slik at det er ”NAV som hindrer PhD-fullføring”. Det er en økonomisk risiko universitet (og ikke NAV) må ta at ikke alle investeringene i doktorgradsstipend gir avkastning i form av disputas på normert tid. Men å totalt fraskrive seg et arbeidsgiveransvar for denne gruppen, slik UiB per i dag gjør, er ingen holdbar situasjon.

Hva kan UiB gjøre? Helt sikkert flere ting. Jeg var med som en av flere PhD-representanter i utvalget som laget utkastet til Handlingsplan for forskerutdanning ved UiB. Det stemmer at denne først og fremst fokuserte på gjennomstrømningsproblematikken og ulike tiltak for å få ned tiden det tar å skrive en doktorgrad. Dette er en viktig del av det arbeidet som må gjøres for å hindre at stipendiater havner i et økonomisk dilemma uten endt doktorgrad. Jeg er samtidig enig i at handlingsplanen ikke gir noen fullgod løsning på den desperate situasjonen PhD stipendiater som av ulike årsaker allikevel ikke fullfører i tide faktisk kommer i. Jeg vet at ved Universitetet i Oslo fantes det inntil nylig såkalte fullføringsstipend, der man kunne søke om opp til seks måneders ekstra finansiering av doktorgrad. Tildeling av ekstramidler ble vurdert av en fagkomitee etter kriterier som progresjon og mulighet for at PhD arbeidet kunne fullføres på seks måneder. En måte å finansiere en fullføringsstipendordning på kunne være å sette av for eksempel 5 prosent av alle tildelte midler til PhD-stipend til en ”fullføringspott”. Det er mulig at UiB burde se mer på slike løsninger.

Dagpenger fordelt av NAV er en viktig del av det norske velferdstilbudet. Dette er en ordning som alle innbyggere i Norge skal kunne nyte godt av når de har behov for det. Dersom andre innbyggere oppfatter at noen ufortjent får dagpenger er man med på å undergrave denne viktige velferdsordningen. Universitetsledelsen må aldri oppfordre NAV til å endre dagens praksis med utbetaling av dagpenger til forsinkede stipendiater. Det universitetsledelsen må gjøre er å slutte å kutte hånden av stipendiater rett før de leverer viktige forskningsbidrag. NAV skal ikke ta dette ansvaret, her må UiB feie for egen dør!