I artikler i BT 4.10 og 5.10 er det framsatt en rekke påstander vedrørende lederskap, lukkede beslutningsprosesser, misnøye i deler av UiBs administrative avdelinger og om UiBs forhold til omverdenen. Som dekanus ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved UiB kjenner meg ikke igjen i det bildet som tegnes av institusjonen vår i BT.
Imidlertid peker innleggene mot noen viktige ufordringer som vi som institusjon står ovenfor. En saklig og god debatt om ledelsesmodell er i gang ved UiB og er nødvendig før beslutninger om dette fattes i februar neste år. At universitetsledelsen opptrer eneveldig og gjør viktige beslutninger bak lukkede dører er ukjent for meg. Tvert imot har både rektor og direktør lagt stor vekt på å lytte til fagmiljøene. Fakultetet er meget fornøyd med at ledelsen har hatt et fokus på utvikling av de sentrale administrative avdelingene ved UiB.
Det er imidlertid bekymringsfullt dersom sentrale personer i næringslivet og det politiske miljø i Bergen oppfatter UiB som lite ambisiøst i samhandlingen med samfunnet rundt oss. Dette er signaler som vi tar meget alvorlig og vi vil gjerne ha en nærmere dialog om hvordan vi kan bli bedre på dette området. Fra fakultetet ser vi dette som særlig urovekkende da vi sammen med universitetsledelsen har hatt et fokus på nettopp å bidra til en mer samlet profilering av Bergensmiljøene innen en rekke felt som spenner fra marin forskning, teknologi, klima, energi og petroleum. Kommentarene i BT tyder på at vi ikke har nådd helt ut med dette.
Universitetet i Bergen har som mål å styrke sin posisjon som forskningsuniversitet. For Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet betyr dette at vi forventer at alle våre fagmiljøer forholder seg til den internasjonale kunnskapsfronten innen sine felt og publiserer sine resultater i anerkjente internasjonale tidsskrift. Faglig nysgjerrighet er en viktig drivkraft i forskningsmiljøene og våre forskere har gjerne et langsiktig perspektiv på den faglige aktiviteten.
Samtidig har vi utdanningsprogram som er nært knyttet opp mot forskningsmiljøene. En vesentlig del av den faglige aktiviteten er basert på innhenting av eksterne midler som vi får i konkurranse med andre institusjoner. Alle våre institutt har forskningsaktiviteter som er knyttet til en finansieringskomponent fra næringslivet.
I forhold til institusjoner vi kan sammenligne oss med har vi i Bergen relativt store institutter knyttet til geofag og biologi. Dette er et resultat nettopp av en satsing mot felt som er særlig viktige for regionen. Utviklingen og nyskapning innen disse områdene forgår i stor grad i samhandling med næringslivet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi erfarer at våre kandidater er attraktive for næringsliv og offentlig virksomhet.
Som universitet har vi selvfølgelig et ansvar for å bidra til å løse sentrale utfordringer for samfunn og næringsliv. Imidlertid har vi også et ansvar for å se framover, følge med i den internasjonale forskningsfronten, ha kunnskap og ekspertise innenfor områder som ikke er på toppen av den politiske agendaen eller som blir sett på som viktig av næringslivet akkurat i dag. Våre fagfolk kan også delta med en egen integritet i viktige debatter i det offentlige rom. Det er tallrike eksempler på at samfunnet er tjent med dette.
Som det er påpekt av flere i innleggene, er det klart at Bergensregionen har en svakt utbygd instituttsektor. Dette er uheldig både for Bergen som kunnskapsby og for UiB. UiB med sine fagmiljøer har her en utfordring sammen med det politiske miljø og næringslivet med å bidra til å få en sterkere uavhengig instituttsektor i regionen som kan utvikle seg på sine egne premisser. Det er imidlertid viktig å påpeke at vi bør ha andre forventinger og krav til et universitet enn til et forskningsinstitutt i instituttsektoren.