I et leserinnlegg i På Høyden etterlyser Ann-Kristin Molde at de doktorgradsgivende institusjonene tar ansvar for at doktorgradskandidatene kommer i gjennom.
I den senere tid har det pågått en debatt i forskning.no og i andre medier om doktorgradskandidater som ikke kommer i mål med prosjektet sitt og ikke får doktorgraden. Molde mener at de doktorgradsgivende institusjonene må legge forholdene bedre til rette for at forsinkete kandidater fullfører forskerutdanningen. Hun mener svaret ligger i bedre veiledning men og i tilleggsfinansiering utover stipendiatperioden slik at kandidaten har mulighet til å jobbe med prosjektet.
Å gjøre viderefinansiering lett tilgjengelig, kan føre til at kandidater - bevisst eller ubevisst - legger en slik mulighet inn i sine planer.
Universitetet i Bergen har i flere år lagt godt an på fullføringsstatistikken, og var i følge Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning 2015 det universitetet med best gjennomføringstall. Selv om UiB gjør det godt nasjonalt, er det rom for forbedring også hos oss.
UiB ønsker å satse på doktorgradsveiledning. Doktorgradskandidater ved UiB skal i dag normalt sett få tilbud om to veiledere. Den årlige fremdriftsrapporteringen til doktorgradskandidater og veiledere viser at de fleste av kandidatene våre har to veiledere, og at de er godt fornøyd med veiledningen. Likevel ser vi behovet for bedre opplæring i rollen som doktorgradsveileder og arbeider nå med å styrke dette tilbudet.
Molde peker i sitt innlegg på at forsinkelser i doktorgradsarbeidet er uheldig både for kandidaten, fagmiljøet og institusjonen. Hun etterlyser derfor en finansieringsordning for de som ikke klarer å levere innenfor stipendiatperioden og for de som får refusert avhandlingen i første forsøk.
Det bør være slik at hovedregelen er at finansiering av et doktorgradsprosjekt er innenfor en forutsigbar tidsramme.
Det er ikke vanskelig å være enig med Molde i at det er utfordrende å finne tid til å fullføre et doktorgradsarbeid når stipendiatperioden er over og annet arbeid er hovedbeskeftigelsen. Det bør likevel være slik at hovedregelen er at finansiering av et doktorgradsprosjekt er innenfor en forutsigbar tidsramme. Å gjøre viderefinansiering lett tilgjengelig, kan føre til at kandidater - bevisst eller ubevisst - legger en slik mulighet inn i sine planer. Det er heller ikke slik at alle prosjekter blir fullført selv med tilleggsfinansiering. Både i Norge og Europa har man beveget seg vekk fra tankegangen om doktorgrad som livsverk, og ser nå på det som et første stadium i forskerkarrieren.
La det være sagt: UiB tar et klart ansvar for å hjelpe kandidatene våre i mål. Doktorgradsgivende institusjoner jobber systematisk for at kandidatene skal kunne få fullført gradsarbeidet innenfor 3 års effektiv arbeidstid. UiB ønsker derfor at ressursene brukes til å holde volumet av stipendiatstillinger på dagens nivå og videreutvikle det faglige tilbudet til våre stipendiater, heller enn å utvide tiden med stipend eller lønnsmidler.
UiB sitt ønske er at alle våre kandidater skal nå målet sitt om doktorgrad, og innenfor dagens rammeverk arbeider vi kontinuerlig for at alle skal lykkes.
Heidi Annette Espedal, Avdelingsdirektør, Forskningsadministrativ avdeling
Espen Dahle, Seniorrådgiver, Forskningsadministrativ avdeling
