I et leserinnlegg i På Høyden spør lederen i Juridisk Studentutvalg, Ola Hermansen, om universitetet ikke vil utdanne gode jurister. Utgangspunktet hans er Universitetsstyrets budsjettvedtak i desember. Det er særlig to forhold Ola Hermansen trekker fram. Han viser til at det lå forslag om innsparinger på 100 mill kroner i budsjettet, - og når dette kunne gjøres, undrer han på hvorfor ikke Det juridiske fakultet kunne vært styrket tidligere. Dessuten finner han det underlig at styrking av jus ikke ble tatt fram i universitetets forslag til budsjett for 2011.
Vi er enige i at Det juridiske fakultet har en vanskelig økonomisk situasjon, men det er ikke mulig å løse fakultetets problemer bare ved omfordeling innenfor UiB-budsjettets rammer, uten at det vil få alvorlige konsekvenser for de andre fakultetene. Budsjettene er stramme ved alle fakultetene. De økonomiske behovene ved Det juridiske fakultet kan ikke dekkes uten at det settes inn ekstra midler. Derfor har vi i god dialog med både studentenes tillitsvalgte og fakultetets ledelse, og til dels sammen med de andre universitetene, stadig påpekt at det trengs en sterkere nasjonal satsing på rettsvitenskapelig forskning og en opprustning av utdanningen ved de juridiske fakultetene i landet. Dette budskapet har vi fremmet overfor både Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. Det kommer vi til å fortsette med, og vi ser fram til fortsatt godt samspill med fakultetsledelsen og jusstudentene om dette.
Hermansen savner dette budskapet i budsjettinnspillet til Kunnskapsdepartementet for 2011. Til det er å si at denne typen budsjettinnspill skal utformes på en nokså generell måte, med vekt på strategisk overordnede forhold. I samråd med de andre universitetene har vi lagt særlig vekt på behovet for økte basismidler, nettopp fordi det er disse midlene som gir størst handlingsrom for egne prioriteringer, og som er det viktigste økonomiske virkemidlet for å kunne styrke universitetets kjernevirksomhet. Det er opplagt at jus vil være høyt prioritert ved bruk av økte basismidler ved UiB.
Selv om de økonomiske behovene til Det juridiske fakultet ikke kan løses bare ved intern omfordeling innenfor UiBs nåværende budsjettramme, har vi likevel foretatt en viss omfordeling i de senere årene – til fordel for Det juridiske fakultet.
Mens budsjettet for jus var på 77,4 mill kroner i 2008, er det på 89,2 mill kroner i 2010. Ingen andre fakulteter har hatt en slik vekst. Denne særlige prioriteringen av jus har skjedd i en periode med stramme budsjetter. Fakultetet er styrket med basismidler, som gir fakultetet større frihet i disponeringen av midlene enn om budsjettveksten var kommet som resultat av øremerkede midler.
Jus ble styrket mer enn de andre fakultetene ved tilbakeføringen av midler fra hvileskjærskuttet i 2007, og ble styrket med økte rammemidler i 2008 og 2009. I budsjettet for 2010 ble økningen i basis fra 2009 fastholdt ved UiB - selv om departementet trakk denne støtten tilbake. Ingen andre universiteter videreførte denne basisstøtten til fakultetene. Den ekstra styrkingen av jus ble dermed også videreført.
Da universitetet som del av revidert nasjonalbudsjett i 2009 fikk midler for flere studieplasser, ble disse fordelt til fakultetene. Det juridiske fakultet fikk økte basismidler, uten å bli pålagt økte krav til øremerkede oppgaver.
I budsjettet for 2010 er jus skjermet, men fordi fakultetet tapte resultatmidler knyttet til studiepoeng, er effekten av styrkingen og skjermingen beskjeden. Den resultatbaserte omfordelingen kan imidlertid variere fra år til år.
Jus har gjennom mange år hatt vansker med å rekruttere til vitenskapelige stillinger, det har endret seg de siste par årene. Det er gledelig, og fakultetet har fått mulighet til å ansette flere i faste stillinger. Jus går ut av 2009 med et lite overskudd, - som også kan benyttes i 2010.
Hermansen spør hvorfor ikke jus kunne vært tildelt mer, - når det enkelt lar seg gjøre å kutte 100 mill i budsjettet. Vi vil understreke at det ikke er så enkelt å redusere utgiftene med så mange millioner. Det er kuttet betydelig i universitetets fellessatsinger, det er gjort for å skjerme alle fakultetene i et krevende budsjettår. Vi må altså skille mellom det vi må gjøre for å skjerme primæraktivitetene ved hele universitetet i et vanskelig år, og hva vi kan gjøre med langsiktig og varig omfordeling av ressurser mellom de ulike fakultetene.
Det tar dessverre noe tid å endre rammene, men det gjelder å arbeide planmessig for bedre rammer og større handlingsrom.