Med dette vil jeg gi min fulle støtte til Sigmund Grønmo som rektor ved UiB i neste fire-årsperiode. Blant de to kandidatene mener jeg at han er den som har mest konkrete mål og klarest prioriteringer. Det gjelder ikke minst universitets styrings-og ledelsesformer. Ledelse er ikke bare et spørsmål om empiriske modeller og gjeldende retninger innen ”management”, men i høyeste grad at ledelse også bygger på verdisyn. På et almennt grunnforskningsuniversitet som UiB skal vi bygge på universitetets egne verdier og det demokratiet vi har brukt en hel generasjon på å utvikle. Og her står Sigmund Grønmo i en nasjonal særklasse som uredd forkjemper.
Grønmo har allerede svært mye å vise til gjennom sine fire rektor-år. UiB har vært i vekst og framgang med en rekke viktige og store saker som har vært satt i gang og gjennomført. Han er en ryddig og dynamisk leder.
Grønmo høster stor nasjonal anerkjennelse både som forkjemper for grunnforsknings-universitetene og for universitetsdemokratiet. Han har også fått til en bedre balanse og klarere rollefordeling mellom valgt og administrativ ledelse.
Hva med motkandidaten? Med stor respekt for Rolf Reed som person og all anerkjennelse for den store vektleggingen av universitetets kjerneverdier, synes jeg det alternative lagets sine prioriteringer er mindre klare. Synspunktene de har framlagt om valgt versus ansatt ledelse er tvetydige. Og det er ikke likegyldig om man velger en demokratisk styringsmodell med valgte ledere, eller en autoritær modell med ansatte ledere. Spesielt finner jeg det problematisk at prorektorkandidaten, Ernst Nordtveit var et aktivt medlem av Stjernøutvalget, som ville innføre fusjon mellom høgskoler og universitet. Der skulle alle institusjoner være universitet, noe som ville føre til en kraftig svekkelse av UiB sin rolle som grunnforskningsinstitusjon. Nå ser det ut til at de vil ha omkamp i debatten om Stjernøutvalget, en innstilling som UiB kjempet mot på barrikadene og vant. I Danmark har de nå fastslått at universitetsloven de innførte for 5 år siden og som var bygget på en næringslivsmodell med utstrakt bruk av fusjon mellom institusjoner, var et mistak. Det så heller ikke ut til at næringslivet hadde særlig glede av universiteter som prøvde å likne dem i struktur og arbeidsmåte.
Jeg synes ikke at den alternative rektor og prorektorkandidat her har klarlagt sine ståsteder godt nok,- i kontrast til Grønmo sin målbevisste kamp for å styrke institusjonen sin profil.
Forøvrig støtter jeg Ørjar Øyen sin framstilling i et nylig avisinnlegg når det gjelder polemikken mellom Jan Fridthjof Bernt og Jostein Gripsrud i den såkalte ”direktørsaken”. – Tankevekkende ord fra en av UiBs tidligere ledere.