Bergens Tidende (BT) har i løpet av de siste dagene hatt en serie kritiske oppslag om Universitetet i Bergen (UiB) og om universitetsledelsen. Vi skal etter hvert komme tilbake til mer grundige kommentarer til disse oppslagene. Her vil vi i første omgang kommentere noen hovedtema.
Ett av hovedtemaene er styring og ledelse. Her berøres dels forholdet mellom rektor og universitetsdirektør, dels det forhold at rektor er styreleder. Vi vil minne om at modellen med valgt rektor som styreleder er den lovfestede hovedmodellen for norske universiteter og høgskoler, og at denne modellen benyttes av de aller fleste institusjonene, blant andre Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen. Den avklaringen av rollefordelingen mellom rektor og universitetsdirektøren som ble foretatt i 2007, er helt i samsvar med lovens bestemmelser om denne ledelsesmodellen. Innenfor denne rammen er det et godt samspill mellom rektor og universitetsdirektøren. Det er vanskelig å se at vi kan kritiseres for å følge den gjeldende lovgivningen.
Ved UiB har det vært bred oppslutning om denne modellen. I BT argumenteres det for at vi bør endre ledelsesmodell – til ansatt rektor og ekstern styreleder. Dette kan universitetsstyret eventuelt vedta med to tredels flertall. Nå skal vi ha en spørreundersøkelse blant de ansatte om dette og andre spørsmål knyttet til ledelse og styring, og vi skal ha en bred høringsrunde i universitetssamfunnet før styret tar stilling til saken.
Vi oppfordrer alle ansatte til å svare på spørreundersøkelsen ut fra egen overbevisning, og vi oppfordrer til bredt engasjement og åpen debatt i forbindelse med høringsrunden!
Et annet hovedtema i BTs oppslag er kritiske innvendinger mot rektoratets universitetspolitiske linje. Til dette er å si at rektoratet stilte til valg på et program og har dermed et klart mandat for denne valgperioden. Det er dette mandatet som ligger til grunn for ledelsen av universitetet. Vi har allerede gjennomført mye av dette programmet og kommer til å arbeide målbevisst for å realisere hele plattformen. Det er vanskelig å se at vi kan kritiseres for å følge opp det klare mandatet fra rektorvalget.
Et tredje hovedtema er universitetsledelsens lederstil. Det hevdes at universitetet er blitt mer sentralstyrt, og at beslutningsprosessene er blitt mer lukket. Dette er svært overraskende. De tilbakemeldingene vi får, er at det er større åpenhet enn før ved UiB, og at beslutningene bygger på bredere og mer omfattende prosesser enn tidligere. Rektoratets valgprogram er basert på at ledelsen skal forankres i fagmiljøene, og dette er fulgt opp på alle områder. Eksempler på dette er de brede og åpne drøftingene av kvalitetsreformen, forskningsorganiseringen, forskerutdanningen og ressursfordelingen. Vi vil imidlertid se nærmere på kritikken i BT og vurdere om UiBs beslutningsprosesser kan bli enda åpnere og enda bedre forankret i fagmiljøene og blant studentene og ulike grupper av ansatte. Hensikten må være ytterligere styrking av demokratiet ved universitetet.
Et fjerde hovedtema er avgangen blant ledere i administrasjonen. Det er overraskende at BT presenterer endringene i den administrative ledelsen ved UiB som en lederflukt. De fleste endringene er resultat av et generasjonsskifte som har vært varslet lenge. Dette er blant annet omtalt i rektoratets valgprogram. Flere har ønsket å gå over i retrettstillinger og gjør fortsatt et viktig arbeid for institusjonen. Det er vanlig med noe utskifting når det kommer nye ledere, og UiB har attraktive og kompetente medarbeidere som kan ønske seg nye utfordringer andre steder. Nå er det en god balanse i den administrative ledergruppen mellom kompetente ledere med lang fartstid ved UiB og nye ledere som er rekruttert fra virksomheter utenfor universitetet. Vi vil se nærmere på kritikken i BT og særlig være opptatt av å videreføre arbeidet med å styrke samhandlingen på tvers og mellom nivåene.