I løpet av den siste treårsperioden har fagmiljøene ved UiB staket ut de viktige målene frem til 2010, samlet i tre strategier En for forskning, en for utdanning og en for formidling.
De bærende elementene er kvalitet, forskningsfellesskap og internasjonal samhandling. Enten vi liker det eller ikke vil tildelinger i stadig større utstrekning baseres på resultater, og kvalitet er en forutsetning for å nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler.
Resultatene vi klarer å frembringe i de kommende årene, vil gi oss den nødvendige legitimitet for fortsatte diskusjoner om vår egenart og frihet som institusjon. Regjeringen har nylig kommet med to Stortingsmeldinger: Regionaliseringsmeldingen (sist uke) og Forskningsmeldingen (før påske) som begge utfordrer universitetene på internasjonal kvalitetsforskning og deltakelse på den regionale og nasjonale arena. Forskningsfronten settes i de fleste, men ikke alle, tilfeller internasjonalt og det er denne arenaen vi må forholde oss til også i arbeidet med å bringe kunnskapen videre lokalt.
UiB er karakterisert av grunnforskning innen et bredt spekter av fagområder. Vi har om lag 17.000 studenter, 650 doktorgradskandidater og 2.800 ansatte - hvorav om lag 1500 i vitenskapelige stillinger. Det ble i 2004 produsert 2629 vitenskapelige artikler, og avlagt 160 doktorgrader (skal økes til 250 innen 2010). Sitering av artiklene våre er kraftig økende. Norges forskningsråd har gjennomført 10 fagevalueringer siden 2000, og flere av våre miljøer er karakterisert som Excellent. Forskningen fremheves imidlertid som for fragmentert og forskningsledelsen (NB: ikke styring) er for svak. Og ikke minst: Vi har vært for dårlige til å jobbe opp mot forskningsfrontene. UiB står også overfor et betydelig erstatningsbehov i vitenskapelige stillinger og det haster med å få på plass rammer for neste generasjons forskere og forskningsledere.
Det er nødvendig med omfattende endringer dersom vi skal realisere UiB som et internasjonalt forskningsuniversitet: I tillegg til at vi må kjempe eksternt for å få større tildelinger, må vi være villige til å forvalte midlene internt på en måte som systematisk bringer oss nærmere de overordnete målene. En styrking av fakultetenes og på neste nivå instituttenes evne og mulighet for ledelse innen de gitte institusjonelle strategier vil være helt sentralt. I dag har fakultetene råderett over den absolutt største ressursdelen, nemlig den som er bundet opp til den enkeltes forsknings rett og plikt. Fagmiljøene har, og skal ha frihet og få muligheter til å gjøre omfattende synlige endringer i forskningsorganisering og ledelse, noe som ofte vil være er en forutsetning for å skape forskning av høy kvalitet.
Fagevalueringene er under oppfølging, og et sentralt trekk er at forskningen nå søkes organisert i klynger, nettverk eller grupper. Etablering ev sterke internasjonale forbindelser, eller nasjonale der det er mest naturlig, er også et bærende element. I arbeidet med å sikre faglige sterke nettverk er det en særlig utfordring å sikre rekruttering av kvinnelige forskningsledere, og for å klare dette må likestillingsareid integreres i fagmiljøenes ordinære strategier, for å gi oppgaven forpliktende prioritet.
Et annet hovedmål er å gjøre UiB verdensledende på noen utvalgte områder. I underkant av 3 % av budsjettet er i dag avsatt til dette. Prioriterte områder er nå Marin forskning og Utviklingsforskning. Nye satsingsområder identifiseres og fagmiljøene arbeider nå med plandokumenter. Spennvidden er stor og flerfaglighet basert på tett samarbeid mellom flere gode grupper viser seg ofte å være nødvendig. Forskningsmeldingen gir klare føringer om at Norge i de kommende årene skal ta et særlig løft for realfag og basal medisinsk forskning, og klarer regjeringen å realisere midler, er UiB klar til å konkurrere!
Tre av forskningsmiljøene våre har fått status (og finansiering) som såkalt Senter for Fremragende Forskning (SFF) og arbeidet er startet for å sikre flere i 2006.
Forskerutdanningen har fått et felles reglement og blitt integrert i fagmiljøene. Den er også gitt et ekstra løft gjennom etablering av forskerskoler innen et bredt spekter av fagområder. Flere av disse er sterkt internasjonale og flerfaglige.
Parallelt med de beskrevne endringene i fagmiljøene, er samarbeidet med offentlig myndigheter, næringsliv og andre samfunnsaktører styrket. Samarbeidet med Helse Vest, Regionale utviklingsprogram (Hordaland fylke), og Scenario-arbeidet i Bergen kommune er gode eksempler.
Stortingsmeldingen om Region og regionalisering gir særlige utfordringer for UiB: Institusjonen må ta aktivt ansvar inn i faglige og næringsrelaterte nettverk i regionen, og departement, regionale aktører og UiB må sikre at de foreslåtte Centres of Expertise blir forankret inn mot grunnforsknings og forskerutdanningsmiljøene.
For å sikre vern av UiBs kjerneverdier og samtidig øke grenseflaten til samfunnet er UNIFOB A/S etablert som er et redskap for organisering av forskningsoppgaver som ikke direkte springer ut fra primærvirksomheten.
UiB skal gi forskningsbasert undervisning i et bredt antall fagområder på ulike nivåer. Studentene skal få en undervisning som ikke bare er verdt tid og ressurser som de har investert, men som vil gjøre dem i stand til å møte viktige samfunnsutfordringer ved endt utdanning. Kvalitetsreformen er innført (men ikke fullfinansiert). De seneste diskusjonene har påfallende lite fokusert at reformen er del av den største fornyingen av europeisk utdanningspolitikk noensinne. Startpunktet var Bolognamøtet i 1999, der 29 land gikk sammen om å innføre et nytt gradssystem som skulle fremme økt europeisk samarbeid og utveksling av
studenter og ansatte. Utgangspunktet var en erkjennelse om at a Europe of Knowledge is an important factor for social and human growth. UiB har vært pådriver i disse prosessene, og mai skal Bergen være vertskap for utdanningsministrene fra over 40 land. På møtet skal strategier for å styrke universitetenes rolle i samfunnet stakes ut, og forskerutdanningen vil være et sentralt tema. Et viktig aspekt ved Kvalitetsreformen er at studentene skal få en tettere oppfølging fra fagmiljøene. Skal dette realiseres, er det nødvendig at forskning og undervisning ses sammenheng og over tid. Klarer vi det ikke, vil forskningsretten og plikten stå i overhengende fare for å bli spist opp, noe som i neste omgang vil gi svekket kvalitet på undervisningen.
UiB har styrket allmennformidlingen de siste årene og i tillegg tatt to andre viktige initiativ: UiB er bevisst på å sikre at kunnskap som kommer fra vår forskning skal være et allment og tilgjengelig gode. Dette er viktig i en tid med sterk kommersialisering av tidsskrift og andre kanaler, og hvor en stor del av verden ikke har ressurser til å abonnere på tidsskrift. Gratis internettilgjengelighet skjer blant annet gjennom BORA (Bergen Open Research Archive). UiB har også styrket mulighetene for innovasjon og kommersialisering gjennom BTO, Bergen teknologioverføringskontor, som er et fellestiltak med partnerinstitusjoner.
UiB skal være et internasjonalt forskningsuniversitet. Gjennom strategiarbeidet er de store valgene tatt, oppgavene fremover vil i første rekke være knyttet til å omsette visjonene i handlinger. Økt forskningskraft forutsetter mindre fragmentert forskningstid.
Vi blir nødt til å styrke i den frie grunnforskningen ved at fagmiljøene selv samler ressursene på de områdene de har muligheter til å bli best. Skal vi makte å ha forskningsbasert undervisning på alle nivåer, må undervisning og forskning ses i sammenheng og det må legges til rette for tettere kontakt mellom studenter og forskningsgrupper.
Parallelt med dette må den langsiktige prioriteringen av satsingsområdene fortsette - og ikke minst må vi lage gode ordninger for å rekruttere morgendagens forskningsledere. Skal vi lykkes, må vi klare å skape et inkluderende «Vi»-basert arbeidsklima.