Vi viser til UiB-styrets vedtak i sak 32, ptk 2, (30.4.09) om styrings- og ledelsesformer på instituttnivå. Hvis universitetsdirektørens forslag (vedlegg til sak 32, datert 22.4. 09) til regler for instituttorganene legges til grunn, vil dette føre til langsommere beslutningsprosesser og svekket faglig og strategisk ledelse. Utkastet er uryddig i forsøket på å regulere forholdet mellom instituttleder og instituttråd.
Instituttlederen får ifølge universitetsdirektørens utkast sin myndighet delegert fra fakultetet og skal ha det overordnede ansvaret for enhetens faglige og administrative virksomhet, ” med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse”. Men de fullmaktene som er tiltenkt instituttrådene er så omfattende at det ikke lenger gir mening å bruke betegnelsen ”råd”. Realiteten er at UiB går tilbake til ordningen med instituttstyre. Det som universitetsdirektøren i sin saksutredning fortsatt insisterer på å kalle ”Instituttrådet” skal nemlig fatte vedtak på instituttets vegne om:
- forsknings- og utdanningsmelding
- andre strategi- og resultatdokument
- omstillings- og omorganiseringsplaner
- budsjett og regnskap
- vesentlige endringer i studietilbudet.
Instituttlederstillingene vil dermed, stikk i strid med hva direktøren hevder, miste sitt ”grunnpreg”, og vesentlige sider ved lederrollen endres. Denne reguleringen av samspillet mellom instituttråd og instituttleder er kompliserende og vil føre til mer vekt på saksutredning, med langsommere beslutningsprosesser og svekket ledelse som konsekvens. Det vil i flere saker også kunne oppstå strid om hvorvidt det er instituttråd eller instituttleder som er ansvarlig instans.
Vi finner det uheldig at viktige høringsinnspill fra Det humanistiske fakultet (HF), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat) og Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) ikke har blitt tatt hensyn til. Det er også uheldig og påfallende at UiBs instituttledergruppe, som har erfaring med ledelse av grunnenhetene, ikke har blitt rådspurt.
Den foreslåtte omleggingen vil få meget uheldige konsekvenser for HF, som innførte ny styringsmodell, med instituttråd og åremålstilsatte instituttledere ”med utvidede fullmakter”, for knappe to år siden. Den radikale endringen av instituttlederordningen ved HF skjer uten forutgående evaluering. Omleggingen vil også være uheldig for Matnat og MOF. Ved Matnat har det vært gjennomført både grundig internevaluering (Atakan-komiteen) og eksternevaluering (NIFU-STEP). Begge konkluderer med at ordningen med tilsatte instituttledere med utvidede fullmakter har vært vellykket og bør videreføres.
UiB må utvikle prinsipper og modeller for ledelse og ansvarsfordeling som er mer stabile og forutsigbare over tid. Vi etterlyser en bedre gjennomtenkt balanse mellom medbestemmelse for ansatte og studenter på den ene siden og effektiv faglig og strategisk ledelse på den andre.
Vi ber om at saken om regler for instituttorganene utsettes og at ledelse og ansvarsfordeling på instituttnivå blir hovedsaken på UiBs lederkonferanse 17. juni. Etter dette må UiBs styre vedta et reglement som er tydelig mht. ansvarsfordeling mellom instituttleder og valgt instituttråd.
Følgende instituttledere ved UiB stiller seg bak denne uttalelsen:
HF
Vigdis Songe Møller, FoF
Leiv Egil Breivik, IF
Frode Thorsen, GA
Christhard Hoffmann, AHKR
Stein Haugom Olsen, LLE
Matnat
Jarl Giske, BIO
Peter Mosby Haugan, GFI
Jan Petter Hansen, IFT
Olav Eldholm, GEO
Marcus Bezem, II
Anne Marit Blokhus, KI
Stein Arild Strømme, MI
Johan R. Lillehaug, MBI
MOF
Rune Nilsen, CIH
Nils Erik Gilhus, IKM
Rolf K. Reed, IBM
Torbjørn Jonung (fung.)/Leiv Hove, IKF
Inge Fristad, IKO
Rolf Terje Lie, ISF
Alfred Halstensen, IFI
Karl-Henning Kalland, GI