Vi vil takke påtroppende dekan ved HF, Gjert Kristoffersen, for hans saklige og konstruktive innlegg i På Høyden 27. mai. Innlegget lover godt for samarbeidet mellom de forskjellige nivåene i styrings- og ledelsesstrukturen ved Det humanistiske fakultet, et samarbeid som er helt nødvendig for å løse de problemer fakultetet står overfor. Vi på vår side er innstilt på å gjøre vårt beste i denne sammenheng.
Vi er særlig tilfredse med Kristoffersens kommentar til kjernepunktet i vårt brev til universitetsledelsen og universitetstyret, publisert i På Høyden 18. mai. I brevet uttrykte vi bekymring for universitetsdirektørens uryddige og uklare saksforelegg, noe som har resultert i et vedtak som åpner for unødvendige problemer i forholdet mellom leder og råd. Eller som Kristoffersen sier det: “Listen over sakstyper som instituttrådene ifølge vedtaket kan gjøre vedtak i, virker tilfeldig, og kan, dersom den ikke tolkes i lys av formuleringer ellers i saksforelegget, åpne for mer detaljorienterte vedtak og i verste fall for kompetansestrid mellom råd og leder slik lederne frykter. Jeg er derfor enig i at styret bør se på vedtaket på nytt, og sørge for at det presiseres.” Det var nettopp dette som var vårt hovedanliggende.
Instituttledergruppen ved HF er ikke på prinsipielt grunnlag motstander av å gi instituttrådene vedtaksmyndighet. Det vi er misfornøyde med, er måten denne prosessen har vært kjørt på etter at Gilje-utvalgets og Rokkansenterets grundige arbeid var ferdigstilt. I hele denne saken har universitetsdirektørens arbeid vært preget et uforståelig hastverk og slett håndverk. Etter vårt syn fikk universitetsstyret et utilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutninger vedr. § 4 i Regler for instituttorganene. Enkelte saks- og høringsdokument som har vært sendt ut, har hatt en pinlig mangel på koherens og logisk sammenheng. I likhet med Kristoffersen er vi enige i at “styret bør se på vedtaket på nytt, og sørge for at det presiseres.” Det var på denne bakgrunn vi skrev følgende i vårt brev publisert 18. mai: “Vi ber om at saken om regler for instituttorganene utsettes og at ledelse og ansvarsfordeling på instituttnivå blir hovedsaken på UiBs lederkonferanse 17. juni. Etter dette må UiBs styre vedta et reglement som er tydelig mht. ansvarsfordeling mellom instituttleder og valgt instituttråd.” Vi finner det uheldig og påfallende at UiBs instituttledergruppe ikke er blitt rådspurt i denne prosessen.
Samme dag som Kristoffersens innlegg ble publisert, hadde også Margareth Hagen og Jan Heiret et innlegg i På Høyden. Vi er skuffet over både form og innhold. Den konfronterende og uforsonlige tonen er for så vidt ikke uvanlig i det akademiske miljø, men vi reagerer på at vi blir tillagt meninger og holdninger vi ikke kjenner oss igjen i. Vi vil anbefale Hagen og Heiret å lese Kristoffersens innlegg, særlig nest siste avsnitt. Der vil de i klartekst kunne lese hva som var hensikten med vårt brev til universitetsledelsen og universitetsstyret. Forhåpentligvis vil de også lære noe om saklig fremstilling av synspunkter. Vi har grunn til å tro at det store flertall av ansatte ved Det humanistiske fakultet vil ta avstand fra slike negative utspill og forsøk på splittelse. Det vi trenger nå, er saklig dialog og samarbeid på alle nivåer.