Uryddige styringsformer?

I et innlegg i På Høyden den 18. mai kritiserer instituttlederne ved tre fakulteter vedtaket i Universitetsstyret som gir avgrensede og overordnede vedtaksfullmakter til instituttrådene. Jeg er enig i at dette endrer lederrollen ved instituttene, men jeg har vanskelig for å se at den vil svekke den faglige og strategiske ledelsen ved instituttene i vesentlig og skadelig grad. Jeg tror tvert imot at når overordnede strategidokumenter samt budsjett og regnskap forankres i rådsvedtak, vil dette kunne gi lederen både større legitimitet og større autoritet blant de ansatte hun eller han er ansatt for å lede. Det er grunn til å minne om at også innenfor den nye ordningen vil det være lederens ansvar å utforme strategi- og budsjettforslag, og ikke minst vil det fremdeles være lederens ansvar å lede sitt institutt innenfor de overordnede rammene som disse dokumentene setter, uansett hvordan de vedtas.

Også i dagens system har instituttrådet rett til å uttale seg. En leder som med utgangspunkt i dagens rolle uten videre dialog velger å overse betydelig motstand i sitt instituttråd knyttet til saker av denne typen, utøver neppe godt lederskap. Derfor er det ikke sikkert at den nye ordningen innebærer en så vesentlig endring som instituttlederne mener.

Men dette betinger at rådenes fullmakter faktisk avgrenses til saker av overordnet karakter. Her kunne vedtaket i Universitetsstyret vært klarere. Listen over sakstyper som instituttrådene ifølge vedtaket kan gjøre vedtak i, virker tilfeldig, og kan, dersom den ikke tolkes i lys av formuleringer ellers i saksforelegget, åpne for mer detaljorienterte vedtak og i verste fall for kompetansestrid mellom råd og leder slik lederne frykter. Jeg er derfor enig i at styret bør se på vedtaket på nytt, og sørge for at det presiseres. I den forbindelse minner jeg om forslag til formulering i HFs høringsuttalelse: ”Fakultetsstyret mener at instituttrådenes vedtaksmyndighet bør begrenses til strategi- og plandokumenter samt budsjettforslag, årsbudsjett og regnskap.” (I ettertid ser jeg at ordet ”overordnede” burde ha vært skutt inn mellom ”til” og ”strategi-”.)

 I lys av dette mener jeg det skal være mulig å ivareta instituttledernes styrkede lederrolle også under det nye systemet. For det påtroppende dekanatet ved HF er dette et sentralt mål.