Synspunkter i et intervju med Anne-Hilde Nagel har reist spørsmål om uselvstendige avhandlinger kan inngå i en doktorgradsutdanning. I henhold til reglementet er det helt greit så lenge doktorandens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres.
Utgangspunktet for debatten var: ”I dag er det ikke uvanlig at veileder står som medforfatter på vitenskapelige publikasjoner som PhD- eller masterstudenter har skrevet. Dette er en uting mener Anne-Hilde Nagel, som sitter som leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH).”
Begrunnelsen lyder ”Publikasjonene er en del av utdanningen som studenten skal være ansvarlig for. Hvis veileder er medforfatter, er det ikke lenger snakk om et selvstendig forskningsarbeid, sier Nagel.”
Selvstendighet
Siden de aller fleste avlagte doktoravhandlingene ved UiB er fellesarbeid følger det av Nagels utsagn at disse ikke er selvstendige. Med en streng fortolkning av ”selvstendighetskriteriet” som er nedfelt i PhD reglementet ser vi her konturene av en ”juksesak” som langt overskrider den mye omtalte saken ved Det juridiske fakultet. At mange har reagert på uttalelsene er derfor naturlig.
Med henvisning til reglementet for PhD-graden påpekte Jarl Giske i sitt innlegg at arbeidet med avhandlingen ikke er ment å være selvstendig: ”Det fagmiljø kandidaten skal knyttes til, skal delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen.” og ”Doktorgradskandidaten skal inngå i et forskermiljø og bidra aktivt til forskningen der.” Giske konkluderte at medforfatterskap er helt greit så lenge en følger internasjonale regler for dette. Dette ble også påpekt av Rune Nilsen.
Sigmund Grønmo og Hans Petter Sejrup uttaler at det i debatten sås tvil om hvorvidt PhD-avhandlinger skal være selvstendige arbeider eller ikke og finner det nødvendig å understreke reglementets målformulering om at PhD-utdanningen (§ 6) ”omfatter et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå.”
Et fellesarbeid
Men betyr dette at avhandlingen ikke kan være et fellesarbeid? Nei, i henhold til det samme reglementet (§ 6.2 Fellesarbeid): ”Fellesarbeid godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. 6.1) forutsatt at doktorandens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike tilfeller skal det innhentes erklæringer fra de øvrige forfattere, eller sentrale representanter for disse, og eventuelt andre som har fulgt arbeidet, slik at doktorandens innsats kan identifiseres.
Nagel har selvfølgelig rett i at et fellesarbeid ikke er selvstendig, men uselvstendig. Avhandlinger bestående av fellesarbeider er derfor også uselvstendige. I henhold til reglementet er imidlertid dette helt greit hvis avhandlingen har en tilstrekkelig påviselig grad av selvstendighet. Det er følgelig ingen ting i veien for at doktoravhandlingen inneholder et eller mange uselvstendige arbeider (=fellesarbeider). Innenfor naturvitenskapelig forskning er det som regel en styrke og det forklarer hvorfor medforfatterskap er regel heller enn unntak.