Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Kjell Østerbøs intervju med professor Kjell G. Salvanes i BT 13/10 påpeker det store behovet for utdanning av kandidater som er ”anvendelige i næringslivet” (sitat Salvanes) på Vestlandet. Vi deler dette synet fullt ut. Vi mener imidlertid at det ikke spiller noe rolle om disse kandidatene har mastergrad eller kalles sivilingeniører. Etter at universitetene og høyskolene tok i bruk mastergraden i 2003, en grad som er europeisk forankret gjennom den såkalte Bologna-prosessen, er det grunn til å tro at sivilingeniørtittelen kommer til å bli faset ut. Næringslivet har lenge vært klar over at kandidater med cand. scient.-grad, og nå mastergrad er like ”anvendelige i næringslivet” som sivilingeniører. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet tilbyr i dag mer en 60 mastergradstilbud der titlene i seg selv forteller om relevans for næringslivet. Rundt 240 kandidater utdannes hvert år, flere av disse går videre med doktorgradsstudier. Mange av disse får jobb i næringslivet, noe som bl.a. kommer tydelig frem i kandidatundersøkelsen som Karrieresenteret i Bergen nettopp har gjennomført, se BT 8/10. De siste årene har fakultetet etablert flere tverrfaglige og teknologisk orienterte studietilbud. Mange av disse har spesiell relevans for både eksisterende og framtidsrettede næringer. Blant studietilbudene finner vi petroleums-, prosess-, nano- og datateknologi. Andre næringsrelevante studietilbud er innen fiskehelse, akvakultur, ernæring, bioteknologi og farmasi. Det sterke klimaforskningsmiljøet i Bergen kan også danne grunnlag for fremtidig næringsutvikling. De tradisjonelle fagene, f.eks. matematikk, har en grunnleggende rolle i både forskning og utdanning. Erfaring viser at mastergradskandidater fra disse fagene også er ettertraktet. Med dette mangfold av studietilbud har UiB fortsatt har en jobb å gjøre med synliggjøring, f.eks. slik som for teknologiutdanningene på Vestlandet (www.TeknoVest.no). Men det viser seg at studentene finner fram til UiBs studietilbud innen realfag. Så selv om det i perioden 2001 til 2006 var 9% nedgang i søkertallene til disse fagene på landsbasis, har søkningen til vårt fakultet vært stabil, og i høst rekordstor. Dersom vi tar Salvanes sin utfordring på alvor, så er det et mangfold av kandidater med ulik bakgrunn, utdanning og kompetanse Vestlandet trenger, akkurtat slik Sjur Holsen påpeker i sin kommentar (BT 13/10). Mens høyskolene har fokus på profesjonsutdanninger, komplementeres dette med universitetenes forskningsbaserte utdanninger og dette er et godt grunnlag for å møte utdanningsutfordringene sammen. UiB og HiB har identifisert flere områder hvor det er grunnlag for nye mastergradssamarbeid, bl.a. energi, undervannsteknologi og bioteknologi. Men utdanning er ikke hyllevare. Det krever store ressurser å etablere forskningsbasert realfagsutdanning. For at UiB skal fortsatt skal være “det viktigste lokomotivet for utvikling av kunnskapsbaserte næringer i fylket”, for å bruke Salvanes egne ord, må UiB få mulighet til å beholde sin balanse mellom grunnleggende og anvendt forskning. Underfinansierte studieplasser og effektene av regjeringens hvileskjær gjør at vårt fakultet i ferd med å redusere både stab og virksomhet. Med et nytt hvileskjær i statsbudsjettet, vil denne utviklingen forsterkes. Selv om interne prioriteringer ved HiB og UiB er viktig, handler det nå like mye om felles innsats med byen og regionen for å hente nye ressurser til Vestlandet. Innlegget har også stått på trykk i Bergens Tidende 16.10.09