En sentral faktor når studenter skal velge studium, er interesse og motivasjon for faget. Samtidig er det viktig at utdanningen oppleves som relevant i forhold til det målet de har med å ta høyere utdanning – enten det er forskning eller arbeid i forvaltning, skoleverk eller næringsliv. Mulighetene for et interessant arbeid der de får bruke den kompetansen de har opparbeidet gjennom utdanningen, er naturlig nok heller ikke uten betydning.
Universitetet tilbyr forskningsbasert undervisning, og mange av studentene som begynner ved UiB, har et ønske om å bli forskere. For andre vokser ønsket fram etter hvert som de studerer og får innsikt i forskningens spennende verden. Samtidig ser de at en karriere som forsker, kan være en uforutsigbar karriere. Ett av de sentrale punktene i Reed-teamets valgprogram er styrket rekruttering og forutsigbar forskerkarriere. Min oppgave som viserektorkandidat for utdanning og rekruttering i de neste fire årene, dersom vi blir valgt, skiller seg fra viserektors oppgave i den sittende og tidligere ledelse på flere områder, ved at jeg også blir ansvarlig for arbeidet med forskerrekruttering og utvikling av karrieremuligheter for de som uteksamineres fra universitetet. Spesielt viktig blir det at vi må tenke langsiktig og i større grad tilrettelegge karriereløpet til studentene fra bachelor via master og PhD-nivå fram til en karriere som selvstendig forsker og forskningsleder. For UiB som forskningsuniversitetet, er det viktig å ha gode og engasjerte forskere.
For å kunne utvikle og ta vare på disse engasjerte forskerne trenger vi å bygge opp og ha et forpliktende samarbeid med gode miljøer rundt UiB, både innen næringsliv, forvaltning og forskningsinstitusjoner. UiB trenger samarbeidspartnere, og UiBs nyutdannede kandidater trenger et spekter av jobbmuligheter. For utviklingen av Vestlandsregionen er det dessuten viktig at kunnskapen blir værende i regionen og at en unngår såkalt ”brain drain”. Det er imidlertid ikke like lett for alle ferdig utdannede kandidater med høyere utdanning, å få arbeid – eller relevant arbeid - i regionen. Både NIFU-STEPs og Karrieresenteret i Bergens kandidatundersøkelser fra 2007 viste at av de uteksaminerte kandidatene fra UiB, var det de med samfunnsvitenskapelige og humanistiske utdanninger som lå på de to første plassene på statistikken over de som var arbeidsledige eller hadde ikke-relevant arbeid. NIFU-STEPs videre analyses viser imidlertid at alle uteksaminerte kandidater til syvende og sist får seg arbeid, men da må de være villig til å flytte til andre byer i Norge hvor det er et større tilbud om arbeid for forskere og høyt utdannede, som bl.a. Oslo, Trondheim og Stavanger eller til utlandet. Vi mener at store deler av denne kompetansen bør forbli i Bergen og at vi bør legge forholdene til rette for dette. Som hovedeierne av Unifob og og Chr. Michelsen Research (CMR) vil UiB ha stor mulighet for å medvirke til oppretting av relevante arbeidsplasser i Bergen. UiB må derfor gå i dialog med Unifob om å opprette en eller flere Unifob-avdelinger innen temaer som er av sentral interesse for UiB og dets nærmiljø. Unifob kan bare gjøre dette innen tema som har et slikt omfang og forventet varighet at det går an å satse på en langsiktig og økonomisk bærekraftig måte.
For å bedre UiB-kandidaters arbeidsmuligheter i Vestlandsregionen innenfor alle fagområder og utvikle regionen som kunnskapsregion, er det dessuten viktig å styrke eksisterende samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning og å etablere nye samarbeidsrelasjoner.
Det er en myte at økt nærings- og samfunnslivstilnærming bare vil gagne de fakultetene som allerede underviser i instrumentelt nyttige og profesjonsorienterte fag, som jus og medisin. Nettopp innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og psykologi kan det være mye å hente på å få en tilnærming mellom forskning og utdanning på den ene siden og nærings- og samfunnsliv på den andre. Dette er ikke minst viktig for studenter ved Det humanistiske og Det samfunnsvitenskaplige fakultet med tanke på framtidige karrieremuligheter, noe også studenter fra disse fakultetene gir uttrykk for i en støttegruppe for Reed på Facebook.
Rolf Reeds rektorlag ønsker et sterkere fokus på kompetanseformidling, helhetlige studieløp, og bedre samhandling mellom universitet, offentlig sektor, og næringsliv. Et slikt fokus er nødvendig for å synliggjøre nettopp den kompetansen som finnes på Det humanistiske og Det samfunnsvitenskaplige fakultet og som vi mener kan tydeliggjøres på en bedre måte enn det som gjøres i dag. Det er derfor viktig å jobbe for at UiBs fremtidige ledelse setter samarbeid mellom næringslivet og fagmiljøene og studentene høyt på agendaen for alle fagområder, og kanskje særlig innen samfunnsvitenskapene og humaniora. Vi ønsker en konstruktiv og framtidsrette dialog med studenter, fagmiljø og potensielle arbeidsgivere på dette viktige området. Det er nødvendig både å synliggjøre kompetansen for den enkelte kandidat og den samlede kompetanse som finnes i Bergensområdet og gjør dette til et attraktivt område å etablere kompetansekrevende forvaltningsorgan eller bedrifter.
Innlegget har tidligere stått på trykk i Studvest