I et innlegg i På Høyden 17. desember gir rektor Grønmo uttrykk for at Universitetet i Bergen har ” for mange studenter med bare 40 prosent finansiering og for få studieplasser med full finansiering”. Dette fortjener noen bemerkninger.
Det fins ikke to forskjellige typer studenter. Universiteter og høgskoler er rammefinansierte, og får én årlig rammebevilgning vedtatt av Stortinget. Innenfor budsjettrammen har ledelsen ved institusjonene selv ansvar for å nå målene for sektoren – blant annet utdanning av høy kvalitet.
Kvalitetsreformen ble i sin tid finansiert med en økt bevilgning på 1,144 mrd. kroner fordelt over perioden 2002–2004. Dette var i tråd med hva sektoren selv mente at reformen ville koste. Av dette fikk UiB 129 mill. kroner, som er videreført som varig rammeøkning. På tross av disse særskilte bevilgningene for å styrke kvaliteten i utdanningen, har studenttallet gått jevnt nedover ved UiB, fra om lag 17 000 studenter i 2003 til om lag 14 000 i 2008. Studenttallet økte ikke igjen før i 2009, da UiB fikk tildelt 225 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunn fremstår det som merkelig når Grønmo hevder at UiB har for mange studenter som ikke er fullfinansierte.
Finansieringssystemet, som ble innført samtidig med Kvalitetsreformen, innebærer blant annet at universiteter og høyskoler får veldig god økonomisk uttelling for å utnytte ledig kapasitet og sørge for at studentene kommer gjennom studiene. Dette har også UiB hatt glede av ved at de fra 2003 til og med vedtatt budsjett for 2011 har økt uttelling på utdanningsinsentiver med vel 100 mill. kroner. At UiB har fulgt opp Kvalitetsreformen på denne måten er bra for studentene (som kommer seg gjennom studiene på rimelig tid), for samfunnet (som utnytter ressursene på en god måte) og for UiB (som får økonomisk belønning for godt arbeid).
For 2011 tildeler departementet ytterligere 80 nye studieplasser. Imidlertid skriver Grønmo at UiB trolig vil opprettholde dagens opptaksrammer i 2011. Dette vil i så fall være i strid med forutsetningene for tildelingen av nye studieplasser.
For meg er det viktig å understreke at når Stortinget vedtar bevilgninger for å øke utdanningskapasiteten i sektoren, forventer jeg at institusjonene øker aktiviteten tilsvarende. Midler bevilget til nye studieplasser skal ikke brukes til å finansiere allerede eksisterende studieplasser, men skal faktisk komme flere studenter til gode.
Når regjeringen gjør en innsats for at flere skal få tilgang til høyere utdanning, blir det galt ikke å øke tilbudet. Jeg forventer at UiB og de andre store universitetene også bidrar til å møte utdanningsbølgen.