Utenlandske doktorgradsstudenter – en berikelse

Universitetet i Bergen har som ambisjon å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Da må universitetets vitenskapelige ansatte publisere kvalitetsforskning i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, delta i internasjonalt forskningssamarbeid og søke finansiering i og utenfor Europa, inviteres til konferanser i utlandet, delta aktivt i internasjonale vitenskapelig foreninger for å nevne noe. Men, vi må også ha et betydelig antall utenlandske doktorgradsstudenter ved vårt universitet. Utenlandske studenter bidrar til en internasjonal forsknings- og utdanningskultur ved institusjonen og forbereder dermed våre studenter på videre karriere i et forskningsmiljø også utenfor våre landegrenser. Universitetsrangeringer gjenspeiler dels også andelen utenlandske studenter. Da Sverige innførte studieavgift for studenter fra land utenfor EU vurderte flere universiteter å innføre stipendordninger nettopp for å unngå at andelen utenlandske studenter ble sterkt redusert.

Universitetet utdanner forskere til stillinger i universitetssektoren, næringsliv og offentlig forvaltning – nasjonalt og internasjonalt. En stor del av våre utenlandske doktorgradsstudenter vil etter endt studium enten bringe med seg sin kompetanse til sitt hjemland eller fortsette som postdoktor ved annen utenlandsk universitet. Disse vil uansett være fremragende ambassadører for vår institusjon og bidra til at vårt forskningsnettverk utvides. Ikke minst har hjemvendte doktorer vært av uvurderlig betydning for flere av våre prosjekter innen utviklingsrelatert forskning. Utenlandske doktorgradsstudenter er både en resurs og viktig for vårt omdømme internasjonalt.

Fremmedspråklige doktorgradsstudenter vil i en del tilfeller ha vanskelig for å ta del i norskespråklig grunnkurs. Løsningen kan da være at de bidrar til undervisning i emner på masternivå med engelsk som undervisningsspråk.  En rekke av de utenlandske doktorgradsstudentene ved fakultet er imidlertid engasjert i prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, EU eller tilsvarende eksterne kilder. Disse vil ikke ha undervisningsplikt da stipendperioden er på 3 år.

Det er en bekymring at ikke flere norske studenter ønsker å ta doktorgrad. En rekke av våre studenter møter et internasjonalt arbeidsmarket. Forskerutdannede medarbeidere er langt mer vanlig i og ettertraktet av internasjonale, kunnskapsintensive selskaper enn vårt hjemme næringsliv. Det vil også våre studenter kunne erfare. Eystein S. Husebye, sr. skriver i sitt innlegg i På Høyden at det nok ikke er ønskelig at nordmenn blir i mindretall ved avanserte studier. Utenlandske doktorgradsstudenter er en berikelse – utfordringen er å motivere norske studenter til å utdanne seg til forskere.