KUF-deptet vil ha bedre faglig ledelse på fakultets- og instituttnivå, som et ledd i kvalitetsreformen av høyere utdanning. Lederne skal få mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår - og flere og mer effektive styringsmidler.
Det skal legges vekt på lederegenskaper, evne til strategisk tenkning og at lederen bør være en person med betydelig vitenskapelig erfaring og legitimitet i fagmiljøene. Dette er elementær ønsketenkning som det ikke er vanskelig å slutte seg til.
Det trengs ingen lovendringer for å åpne for dette, bare økonomiske og menneskelige ressurser.
Det nye er imidlertid at lederne ikke bare skal være faglig, men også administrativt ansvarlig. Ikke nok med det, for nå skal de tilsettes på åremål og dermed fratas den legitimitet som ligger i å være valgt. I klar tekst betyr dette et sterkere administrativt grep på lederne.
Stortinget mener tydeligvis at dette vil gi bedre ledelse : Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lovendringar for at institutt-og fakultetsleiarar skal tilsetjas på åremål.
Hvilke ressurser kan så dette dreie seg om for UiBs vedkommende ? Med nåværende organisasjonsstruktur har vi vel 70 instituttstyrere og dekaner . Det koster årlig ca 500.000 å gi en slik faglig og administrativt ansvarlig leder en vitenskapelig stilling som avlastning. Det lønnsnivået som må til for å rekruttere ledere av det kaliber som deptet ønsker seg ligger i hvert fall 100.000 over normal professorlønnen som er ca. 420.000. Kanskje KUF-deptet har en mer nøkternt og realistisk antydning av hva som må til ?
Skal lederstillingene lyses ut på det åpne marked må vi regne med eksterne søkere og betydelig økte lønnsutgifter. Interne søkere blir langt billigere, for her er det en forholdsvis beskjeden økning som er nødvendig.
Ansattes plikt til å ta imot valg etter dagens lov kan selvsagt ikke erstattes med plikt til å søke åremålsstillingene . Skal det lages spesielle ordninger slik at disse lederne gis permisjon fra sin faste stilling, f eks som professor ? Hvilken administrativ kompetanse skal det egentlig kreves for disse stillingene ? Med 70 ledere som er administrativt ansvarlig trengs det kanskje færre rent administrative stillinger ?
Nå er det ikke sikkert at dagens organisasjonsstruktur vil bestå. Deptet innstiller faktisk på å fjerne lovreguleringen av inndelingen i fakulteter og la institusjonen selv fastsette kompetanse- og oppgavefordelingen mellom ulike organer på ulike nivåer. Krf., Venstre og Høyre sier klart fra i Stortinget om at institusjonene selv skal kunne fastsette den interne styringsstrukturen i sine organisasjoner. Dette kan åpne for virkelige omstillinger i institusjonenes struktur og styringssystem.
I mellomtiden, d v s nå i høst, skal det velges rektor, dekaner og instituttstyrere, normalt for en treårig valgperiode. Forberedelsene er for lengst i gang .
Usikkerheten er stor omkring hvilke reformer som vil komme innen organisasjon og ledelse , og når de blir satt i verk. Hva et regjeringsskifte her kan føre til gjør ikke usikkerheten mindre. Det er derfor kanskje ikke så underlig om mange vegrer seg for å stille til valg.
Ved UiB forespørres nå fakultetene om hvordan de vil forholde seg til en mulig forlengelse av inneværende valgperiode slik at dekaner og styrere blir sittende ett år til. Skal dette ha noen hensikt bør det være rimelig sikkert at de lovendringer , opprettelse av stillingskoder og allokering av ressurser som er nødvendig for å endre ledernes tilsettings- og lønnsforhold og fullmakter får virkning fra årsskiftet 2002-03, i praksis vel å merke. Dette er ikke bare usikkert, men fullstendig urealistisk. Utspillet skaper ny usikkerhet like opp under valgene,
også fordi universitetets ledelse sender det ut til fakultetene uten kommentarer og uten høringsfrist. Premissene i forslaget holder heller ikke mål.
Ved Universitetet i Oslo stiller som vanlig flere kandidater til vervet som rektor. Programerklæringer og debatt var godt i gang før ferien. Dette sunnhetstegnet savner vi her i Bergen, ved det angivelig best administrerte universitetet i kongeriket.
For rektoratet gir imidlertid loven ikke mulighet til forlengelse av valgperioden, så et valg må det vel bli. Foreløpig er ingen kandidater foreslått. Fristen er 13. september.
Regjeringen behandlet imidlertid enkelte lovendringer allerede fredag 17. august. Etter en høringsrunde er det et nytt Storting som får saken til behandling., d v s lenge etter at valgene ved UiB er avviklet. Mer omfattende lovendringer fremmes senere, evt under en helt annen regjering.
Som påpekt av prorektor Sigmund Grønnmo og professor Stein Kuhnle i Aftenposten 27/6 –01, vil både selve studiereformene og vesentlige omstillinger av organisasjon og styringssystem være krevende prosesser med store krav til ledelse på institutt og fakultetsnivå. Jeg tror vi skal lytte til deres advarsel mot oppstykket hastverksarbeid og forlengelse av inneværende valgperiode. Forslaget om en ettårig ordning for styrere og dekaner ved bør avvises.
Det er ingen lov som i dag hindrer universitetet i å gjøre vervene som styrer og dekan mer attraktive gjennom bedre lønns- og arbeidsbetingelser, eller i å komme et stykke på vei med å gi dem mer effektive styringsmidler. Men det krever en viss omdisponering av ressurser.
Nå gjelder det først og fremst å få gode kandidater til å stille til valg for å møte de største utfordringene universitetet har stått overfor på lenge. De må vite at de skal ha ansvaret gjennom den fasen der reformene legges til rette. Og da er nok en normal tre års periode ikke for mye. Universitetet bør snarest avklare dette, for det er ingen tid å miste.
Og så får man heller tolme seg med hensyn til å feste det administrative grepet på dekaner og styrere til det evt er grunnlag for det. Og så får heller enkelte instituttstyrere og dekaner som etter loven ikke kan gjenvelges evt konkurrere om de bedre lønnede og mer attraktive åremålsstillingene, hvis og når de noen gang blir åpent utlyst.