På tross av at jeg med spenning og interesse ser at utviklingen av Det juridiske fakultet i kommende rektorperiode har fått stor oppmerksomhet i debatten frem til nå, er det ikke denne debatten innlegget dreier seg om.
Studvest skriver i dag i sin lederartikkel at rektorvalgkampen foregår i stillhet, at rektorkandidatene ikke ser ut til å stå for de store ulikhetene og at de sliter med å gjøre ”gjøre det tydelig hvorfor man skal gi sin stemme til en av dem”. Jeg er ikke helt enig i dette, men det kan være fordi jeg har fulgt godt med i valgkampen gjennom plenumsdebatter og åpne debatter i På Høyden. Studvest har likevel et poeng; det kan tidvis synes vanskelig å forstå hvordan kandidatene ser for seg Universitetets utvikling i kommende rektorperiode, og ikke minst på hvilken måte de ønsker å sørge for at denne utviklingen finner sted.
På Høyden er ikke en bokmerket nettside blant flertallet av studenter, og flertallet av studentene går dermed glipp av den viktige debatten som her finner sted. På Høyden burde kanskje blitt mer profilert og benyttet også av studenter, men det blir en annen debatt. Når studentene ikke får med seg disse bidragene, står de igjen med kandidatenes valgprogram og muligens også en rektordebatt i plenum om de ikke blir kloke av valgprogrammene. Og det kan være vanskelig for enkelte, all den tid vage formuleringer og lite konkretiserbare forslag fremgår av programmene.
Dette innebærer at velgerne må tolke seg frem til hva kandidatene egentlig ønsker, og på hvilken måte kandidatene vil sørge for at denne ønskede utviklingen vil skje i praksis. Ikke alle behersker en slik tolking. Valgkampen skal ikke være basert på at enhver må tolke seg frem til hva kandidatene forsøker å si. De som studerer og arbeider med jus erfarer at selv den klareste ordlyd kan forstås på ulik måte. Valgkamp skal ikke være jus. Man skal enkelt kunne forstå kandidatenes budskap. Dette kan være mye å be om av kandidatene, men det må likevel kunne etterspørres. Når Reed-teamet har måttet svare utallige ganger den siste tiden på om de er for, og ønsker å arbeide for, ansatt rektor i kommende rektorperiode, betyr dette at det tidligere ikke har kommet frem hva teamet egentlig ønsker. Når Grønmo-teamet i sitt valgprogram i innledningen hevder at en rekke tiltak prioriteres, kan dette være vanskelig å etterspore. Et mål, et ønske eller en tanke kan ikke umiddelbart defineres som et tiltak selv om det utheves i eget kulepunkt.
Debatten i universitetssamfunnet er viktig i valgkampen. Kandidatene skal ha ros for at de synes i den senere tid faktisk å kunne svare på det velgerne spør om, samt konkretiserer noe av det som kan være vanskelig å fange opp i valgprogrammene. Jeg ber om at kandidatene følger denne linjen fremover, både i På Høyden, Studvest, dagens plenumsdebatter, eventuelt senere debatter og andre debattforaer frem til valget er over. Tydelighet og klarhet på hvor man vil og på hvilken måte skaper debatt og interesse. Tydelighet og klarhet gjør at man kan skille kandidatene. Tydelighet og klarhet gjør at velgerne enklere kan avgjøre hvilket alternativ de mener har mest for seg. Uten dette kan det enkelt fremstå likegyldig hvem man stemmer på, eller hvorfor man skal stemme i det hele tatt.
Jeg håper på konstruktive debatter med øyne for fremtiden i dagens debatter på Juridisk fakultet og på Studentsenteret og i tiden frem mot 2. april. For valgkampens og ikke minst velgernes del; bruk den siste tiden i valgkampen på å være tydelige og klare. Velgerne fortjener å vite hva de stemmer på.
Jeg ønsker begge team lykke til med den videre valgkamp.