Det er nyttig å følge med i På Høyden. Organet peker seg ut som en sentral formidlingskanal for innspill til strategiprosessen ved institusjonen. De siste ukene har vi f.eks. sett oppslag og publisering av utkastet til strategi fra rektoratet, vi har sett oppslag om ressurssituasjonen for Skeivt arkiv ved UB, og gjennom hele høsten har det vært reportasjer om språksamlingene ved UiO og en eventuell flytting til Bergen.
Disse momentene henger sammen og er uttrykk for en dynamikk som burde gjøre universitetets ulike arkiver og rike samlinger av skriftlig kulturarv til et område med strategisk interesse for UiB. Strategiutkastet fra rektoratet er foreløpig ikke særlig tydelig når det gjelder de humanistiske fagene, men ett av slagordene det lanserer, er særlig interessant: UiB skal være “Internasjonalt anerkjent, sterkt nasjonalt, relevant lokalt”.
Det humanistiske fakultet er grunnlagt på arkiv og samlinger. De eldste er lokalisert på to institutter: Ved Grieg-akademiet har vi Arne Bjørndals samling, ved LLE tre språksamlinger – norrøne diplom, målføre og stedsnavn, i tillegg til Teaterarkivet med sitt store Ibsen-materiale. Ved et tredje institutt, FOF, ligger Wittgenstein-arkivet. AHKR forvalter for UB en stor samling fotograferte manuskripter fra Sudan – mange av dem i dag unike. Disse er digitalisert, men mangler foreløpig metadata. I tillegg har AHKR deponert sitt tradisjonsgrunnlagte Etno-folkloristiske arkiv på UB. Utvider vi perspektivet litt, kommer også det femte instituttet, IF, inn i bildet med sine elektroniske forskningsressurser som er utviklet gjennom ulike forskingsprosjekter, noe IF for øvrig har til felles med LLE. Disse ressursene roper også på et solid og permanent forvaltningsregime.
Det er nettopp UB som stiger fram som nøkkelfaktoren i dette arbeidet. Biblioteket bygger ikke bare opp nasjonale arkivressurser på egen hånd, av typen Skeivt arkiv. Det samarbeider i tillegg med fakultetet sine fagmiljøer om å ta de tradisjonelle arkivene inn i den digitale tidsalderen. Et svært aktuelt eksempel er Teaterarkivet, der digitaliseringsarbeidet er i full gang i samarbeid med LLE, og når det gjelder Skeivt arkiv, er det sterke faglige koplinger til faget kulturvitenskap ved AHKR. Det norrøne diplomarkivet har for øvrig vært deponert hos Spesialsamlingene ved UB i lengre tid.
Formidlingspotensialet i digitale arkiver er enormt. Det er et grunnleggende krav at et levende arkiv hviler på tettest mulig kontakt mellom forskningsmiljø og arkivmiljø. Vi opplever at UB nå tenker i slike baner, og dette gjør UB og HF til en lokal “klynge” som det er viktig å konsolidere og videreutvikle. Vi ser at Uni Research har utviklet seg i en retning som ikke gjør det like naturlig å bruke dette selskapet som forvaltningsorgan.
Dialogen mellom de humanistiske fagmiljøene og UB er nå så god, og samarbeidspotensialet så stort, at utviklingen roper på en fastere strategisk overbygning. Arkivene representerer en kulturarv som går tilbake til røttene for UiB, men de er samtidig en arena for nye digitale formidlingsformer. Fakultetet har et eget forsknings- og studiefag i digital kultur som kan tilføre verdifull kompetanse og trekkes inn i dette arbeidet.
Tilgang til tekster og språk er selve grunnforutsetningen for humanistisk forskning, og det kommer stadig nye metoder til for å gjøre samlinger søkbare og tilgjengelige. Slik åpnes også muligheter for internasjonalt samarbeid med forskningsmiljø andre steder. Ikke minst åpner ny teknologi for formidling av Universitetets kulturarv til et bredere publikum. Her er det mulig å tenke seg interaktive sider der folk inviteres til å kommentere og bringe inn informasjon, og bloggfunksjoner med ”ukens/månedens” tekst.
Universitetsstyret har i skrivende stund nettopp vedtatt å sette i gang arbeidet med en digitaliseringsstrategi som”skal støtte opp under og være en forlengelse av UiBs strategi #uib2020.”. Vi er overbevist om at satsing på digitlisering av arkivene er et humanistisk område som kan bidra til å realisere målet om å bli både “internasjonalt anerkjent, sterke nasjonalt og relevante lokalt” både som formidlings- og forskningsressurs.
