Kandidatene Reed, Nordtveit og Øvreås skriver i På Høyden 16. mars om hvordan de mener UiB egentlig hevder seg nasjonalt og internasjonalt. Dette følges opp av instituttlederne ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i På Høyden 18. mars. De påstår at det går bratt nedover med UiB. Dette er ikke en riktig beskrivelse av UiBs utvikling.
La oss kommentere noen hovedtrekk ved UiBs utvikling 2005-2008. For det første er det en kjensgjerning at UiB siden 2005 har avansert nesten 100 plasser på den såkalte THES-listen over verdens fremste universiteter, og det er liten tvil om at dette er et uttrykk for større synlighet internasjonalt, selv om de åtte instituttlederne av en eller annen grunn omtaler dette som ”THES-mystikken”.
For det andre er det en kjensgjerning at UiB siden 2005 har hatt framgang på de aller fleste områdene av sin primære virksomhet. Fra 2005 til 2008 er publiseringen økt fra 1441 til 1741 publikasjonspoeng. Den samlede eksterne forskningsfinansieringen for UiB, Unifob og CMR er økt fra ca 826 millioner kroner til mer enn en milliard kroner. Antallet nye doktorer er økt fra 158 til 233. Antallet årlige studiepoeng pr. student har økt fra 41,3 til 43,6. Antallet kandidater har økt fra 1985 til 2367. Antallet utvekslingsstudenter er økt fra 1078 til 1204. Kvinneandelen blant dem som tar doktorgraden ved UiB er økt fra en tredel til over halvparten. Kvinneandelen blant professorene er økt fra 16 prosent til 20 prosent.
Reed, Nordtveit og Øvreås, og de åtte instituttlederne skriver at UiB i perioden 2005-2008 har sakket akterut i forhold til de andre universitetene. I så måte er bildet mer nyansert enn de gir inntrykk av. Innlegget fra de åtte instituttlederne inneholder dessverre flere faktafeil. For eksempel skriver de: ”UiB har de siste årene tapt ett prosentpoeng årlig i vår andel av alle norske publikasjonspoeng.” Den faktiske utviklingen har vært slik: 16,22% i 2005, 16,45% i 2006, 15,95% i 2007 og 15,12% i 2008.
La oss sammenlikne UiBs faktiske utvikling i perioden 2005-2008 med utviklingen ved de to andre store forskningsuniversitetene, Universitetet i Oslo (UiO) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).
På THES-listen, der UiB har avansert nesten 100 plasser siden 2005, har NTNU falt 85 plasser, og UiO har falt 50 plasser i samme periode.
Den resultatbaserte omfordelingskomponenten i finansieringsmodellen for universitetene (RBO) beregnes ut fra fire resultatindikatorer.
- En av disse er andelen av alle nye doktorer i landet. Her har UiB økt sin andel fra 2005 til 2008, mens både UiO og NTNU har en nedgang i sine andeler i løpet av denne perioden.
- Andelen av NFR-bevilgningene i landet, som er den andre indikatoren, er redusert for alle de tre universitetene siden 2005, men her er reduksjonen mindre for UiB enn for de to andre universitetene.
- Den tredje indikatoren er andelen av alle publikasjonspoeng i landet. Denne andelen har i perioden 2005-2008 økt litt for NTNU, mens den er litt redusert for de to andre universitetene og omtrent like mye for UiO som for UiB.
- For alle de tre første indikatorene dreier det seg om små endringer i UiBs andeler (0,29 - 1,1 prosentpoeng). Endringen er større for den siste av de fire indikatorene - andelen av EU-bevilgninger i landet. Dette er den eneste indikatoren der UiB kommer klart dårligere ut enn både UiO og NTNU. En del av denne nedgangen henger sammen med endringer i registreringsmåte – hvilke EU-prosjekter som registreres ved Unifob, og hvilke som registreres ved UiB. Ser vi EU-bevilgningene til UiB og Unifob under ett, ble de samlede bevilgningene redusert fra 2005 til 2006, men har siden holdt seg på omtrent samme nivå. I de senere årene har det vært satset sterkt på å øke EU-bevilgningene til UiB, og det ser nå ut til å gi resultater. I EUs 7. rammeprogram er UiB så langt det beste norske universitetet.
Det er riktig at den statlige bevilgningen basert på RBO-komponenten er avhengig av UiBs resultater sett i forhold til de andre universitetenes resultater. Siden 2005 har UiB hatt god framgang på de aller fleste områdene, og har også en bedre relativ utvikling enn UiO og NTNU på to av de fire RBO-indikatorene. UiO og NTNU har imidlertid hatt en bedre relativ utvikling på særlig en av de fire RBO-indikatorene – EU-midler. Derfor er det svært viktig å satse sterkt på å øke UiBs søknadsaktivitet i forhold til EU-programmene og det nye europeiske forskningsrådet (ERC).
Sett i forhold til den samlede statlige bevilgningen, er endringene på RBO-komponenten ikke dramatisk, selv om vi må arbeide aktivt for å komme bedre ut, spesielt når det gjelder EU-midler. Det er imidlertid ikke sikkert at finansieringsmodellen videreføres i sin nåværende form. Den blir nå evaluert og kanskje endret. RBO-komponenten i finansieringsmodellen er både omdiskutert og omstridt. Den delen av finansieringen som bygger på resultater av universitetets utdanningsaktiviteter, avhenger kun av det enkelte universitets egne resultater. Med flere studiepoeng, blir det flere ressurser. Det er blitt argumentert sterkt for at også den delen av finansieringen som bygger på forskningsresultater, burde være en belønning for å gjøre det godt selv – ikke en belønning for at de andre gjør det dårlig.
Uansett synes vi hele universitetssamfunnet har all grunn til å glede seg over UiBs framgang på THES-listen og når det gjelder de samlede resultatene av vår forsknings- og utdanningsvirksomhet. Ledelsen på alle nivåer ved universitetet har all grunn til å berømme fagmiljøene, de ansatte og studentene for den mangeårige og langsiktige innsatsen som ligger til grunn for denne framgangen. Så må vi i tillegg satse offensivt for at UiB i tiden som kommer skal hevde seg enda bedre – også i forhold til de andre universitetene og på alle RBO-indikatorene.
For oss som kandidater ved rektorvalget er dette et helt avgjørende utgangspunkt når vi i vår programerklæring skisserer en rekke tiltak for ytterligere styrking av universitetets primære aktiviteter i årene som kommer.