Det er et viktig tema som Nagel har kommet med i intervjuet 12. september i På Høyden.
Men innlegget presenterer enten utfordringene galt eller så er poenget galt. Sjølsagt kan en veileder også være medforfatter, men det er ikke veilederrollen som gir grunnlag for medforfatterskapet.
1) Veilederrollen gir ingen rettigheter til medforfatterskap. Det er vel forankret i for eksempel Vancouver-reglene som er basis for dette innen medisin og biologi.
2) En senior person kan både være veileder, medforsker, medforfatter og prosjektleder rundt en doktorgradskandidat, men det er bare “medforskerrollen” som kvalifiserer til å være medforfatter.
3) For å være medforfatter skal en selvsagt (Jmfr Vancouver-reglene) være aktivt med i arbeidet med problemstilling/hypoteser, analysearbeidet, skriving etc. Rolle som veileder eller prosjektleder eller “leverandør” av data kvalifiserer jo ikke til medforfatterskap. Dette burde være sjølsagt, er veletablert praksis i mange miljøer, men i dette intervjuet er dette ikke kommet fram.
4) Både “Salzburgprinsippene” (som ble underskrevet av forskningsministrene i Bolognalandene i Bergensmøtet i 2005) og “EUs recommendations” nedfelt i “Charter for Researchers and Code of conduct for recruitment of researchers”, som Norge har støttet, understreker at det er viktig at doktorgradskandidatene er integrert del av forskningsmiljøet og har aktive medforsker og medforfattermuligheter. I så henseende er det vel for få aktive medforfattere rundt mange doktorgradskandidater.
5) Den store utfordringen slik de ovennevnte rammer og de mest sentrale doktorgradsutviklingsprosjekter i Europa tar opp, er at det skal legges til rette for at PhD kandidatene skal være med som partnere i gode forskningsmiljøer og at medforfatterskap må aksepteres og derved må styrkes.
Oppfordringene i forholdet til det viktige temaet Nagel peker på, burde da være:
A) Styrk kulturen og mulighetene for gode, aktive og etisk forankrede forskningsmiljøer og derved styrking av medforfatterskap i og med forskningsteamet rundt kandidatene.
B) Sikre en god forståelse for veilederrollen, og at seniorpersonene blir bevisste på når man er veileder, medforsker, medforfatter og prosjektleder.
Hvis en ikke følger disse forholdene vil forskningen lide, forskningsmiljøet lide og det gis muligheter til “maktbruk” og uredelighet slik Nagel påpeker.
Universitetet i Bergen har i ulike sammenhenger arbeidet med retningslinjer for disse rollene. Det vil nok være et viktig element i den kommende “Forskerutdanningsportalen ved UiB”.