Vil ikke bare være produsenter

I På Høyden 21. juni melder UiB om sitt behov for å skaffe flere PhD studenter, for å få en større andel av omfordelingsmidlene fra statsbudsjettet. UiB ønsker å øke kapasiteten og kvaliteten på PhD utdanningen. Dette er vel og bra, men hva med den videre oppfølgingen av disse kandidatene?

En betydelig del av forskningen ved universitetet blir utført av PhD kandidater, og i så måte er det riktig å omtale PhD utdanningen som “produksjon”. Men vi ønsker ikke kun å være “produsenter”, men også å få en relevant arbeidsframtid. Hvilken strategi har universitetet slik at både forskningsmiljøene og samfunnet ellers kan dra best mulig nytte av vår kunnskap? Allerede i dag er det en stor mangel på post doc og andre rekrutteringsstillinger ved universitetet, og kampen om midler fra eksterne kilder er svært stor. Det er et enkelt regnestykke å se at kampen om stillinger og midler blir enda større i fremtiden når PhD-produksjonen skal økes. De aller fleste av oss velger å gjennomføre en doktorgrad fordi vi har en genuin faglig interesse og ønsker en karriere innen akademia – i mer enn 3-4 år!