Med overskriften sikter jeg særlig til at det er bra for Det juridiske fakultet å søke mot resten av universitetet i større grad enn i dag. Men om det skal gi resultater, trengs det vilje. For å konkretisere dette litt mer, skal jeg begynne med noe som jeg tror jeg har litt peiling på, nemlig UiBs og fakultetets håndtering av fusk i studentarbeider.
Studentfusk og akademisk fellesskap
Fra høsten 2003 og framover har UiB opplevd en sterk økning i tallet på fuskesaker. Fra tidligere maksimalt to saker årlig – og noen år ingen – kom det hele seks saker til behandling i høsten -03, og deretter har det vært en betydelig økning. Det ble tidlig klart at å møte dette med bare “påtale og straff” ikke er en god nok strategi. Trusselen om annullering og utestenging bør ikke stå alene som virkemiddel, fordi det er ikke effektivt nok.
Våren 2010 behandlet klagenemnda flere saker om fusk på arbeidsgruppeoppgaver på masterstudiet i rettsvitenskap. Etter å ha blitt kraftig utfordret av advokaten til en av studentene, gikk nemnda grundig til verks i sin redegjørelse for fuskebegrepet. Et sentralt poeng for nemnda var en henvisning til de nasjonale forskningsetiske retningslinjene for humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Disse er utgitt av den nasjonale forskningsetiske komitéen for de samme fagområdene, en komité som har eksistert lenge, og som i 2006 fikk en sterkere rettslig forankring gjennom forskningsetikklovens § 3.
Mitt poeng her er at denne forankringen i retningslinjene og den bredere akademiske tradisjonen som de springer ut av, styrker argumentene fra fakultetet og fra klagenemnda når begge sier at å sitere uten å oppgi kilde er fusk, også på arbeidsgruppeoppgaver. Og både den historiske og den institusjonelle forankringen er en styrke i fakultetets og universitetets arbeid med en helhetlig strategi for å motvirke fusk og fremme gode holdinger. I et slikt arbeid må studentene ved fakultetet bli bevisste om at de ikke bare skal bli advokater og byråkrater, men at de allerede er akademikere, med ansvar overfor det fellesskapet de er del av. Det krever igjen at de som blir forbilder – vitenskapelig ansatte, gruppeledere og andre – har den samme bevisstheten og at de har vilje til å gå foran og være rollemodeller.
Sterkere sammen
Jeg tror sterkt på at både Det juridiske fakultet og resten av universitetet vil vinne på at fakultetet orienterer seg mer mot andre fag, ved UiB og andre steder, enn det gjør i dag. På utdanningssiden er det en rekke måter å gjøre det på. Kurs som er egnet for studenter fra andre programmer, både elementære og mer avanserte, er kanskje det enkleste, i hvert fall administrativt og ressursmessig. Mer vidtgående tiltak er felles studieprogrammer og fellesgrader. Dette kan gjøres på alle nivåer, fra bachelor til ph.d.
På forskningssiden vil jeg foreslå en bevisst rekruttering av ph.d.-kandidater og postdok-stipendiater fra andre tradisjoner enn den (norske) rettsdogmatiske. Samfunnsvitere og humanister, og til og med realister og medisinere. De kommer ikke utenfra, og de bør ikke være fremmedelementer. De kommer fra det fellesskapet som også vi er en del av!
Andre tiltak er deltakelse i større forskningsprosjekter og –programmer. Jeg vet at mange er skeptiske til den programtenkningen som i dag hersker i bl.a. NFR, i EU og hos andre finansieringskilder og myndigheter. Det er god grunn til å være skeptisk, men det er også gevinster å hente.
”..at man Noget vil”
Dette lille fragmentet fra Bjørnson bruker jeg iblant når jeg vil ri min kjæreste kjepphest, viljen. Den aller viktigste suksessfaktoren for hva det skal være, er vilje. Hvis mange nok vil det sterkt nok, kan man få det til. Er viljen for svak, blir idéen og gjennomføringen i beste fall halvhjertet, og resultatet i beste fall halvbra. Derfor vil jeg modifisere det jeg har sagt ovenfor lite grann: Vi skal ikke velge våre tiltak ut fra prinsippet om at “Vi må gjøre noe. Dette er noe, derfor må vi gjøre det.” Tvert imot skal vi velge ut fra hva vi vil klare. Mine tanker her handler om hva vi bør ville.
Innlegget er en del av en løpende meningsutveksling ved Det juridiske fakultet om strategiprosessen. Les mer her!