Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Torsdag 24. januar hadde Bergensavisen (BA) oppslaget ”17 prosent færre. Universitetet mister studenter”, der tall fra Statistisk sentralbyrå ble brukt for å vise nedgangen i studenter ved Universitetet i Bergen. Saken i BA er villedende på flere punkt. Her vil jeg prøve å forklare hvorfor. Det er korrekt at UiB har færre studenter enn tidligere år. Det er korrekt at studenttallet er redusert med om lag 8 % fra 2006 til 2007, og 17 % fra 2003. Det er ikke korrekt at nedgangen skyldes svekket popularitet for universitetet. Det er heller ikke korrekt at nedgangen er et tegn på kvalitetssvikt eller manglende ambisjoner, slik man kan få inntrykk av etter å ha lest artikkelen i BA. Derimot er nedgangen i studenttallet intendert, og i tråd med UiBs prognoser. Nedgangen er blant annet et resultat av at det brukes mer ressurser på hver student, at studentene gjennomfører studiene sine i større grad enn tidligere og at bachelorgraden er ett år kortere enn cand. mag.-graden. Mens antallet søkere som har UiB som sin førsteprioritet er et uttrykk for hvor populær Universitetet og studietilbudene vi tilbyr til enhver tid er, er studenttallet et resultat av hvor mange studenter UiB har kapasitet nok til å ta opp, og av hvor mange kandidater som blir ferdige med en UiB-grad. Den refererte nedgangen på 17 % i studenttallet fra 2003 er korrekt, men i samme periode har antallet førsteprioritetssøkere til UiB økt med 13 % samtidig som antallet studieplasser har vært noenlunde konstant. UiB hadde i 2007 i gjennomsnitt dobbelt så mange søkere som studieplasser. Hvilke forhold er det da som er medvirkende for studenttallet? Gitt at der er nok søkere, er studenttallet bestemt av antall studieplasser, og antall kandidater som gjennomfører utdanningen. Når antall studieplasser holdes konstant, og antall kandidater som blir ferdige øker, slik tilfellet er ved UiB, vil antallet registrerte studenter gå ned. UiB har økt antallet kandidater som fullfører en mastergrad med omkring 30 % fra 2003 til 2006. Et mål som gjerne brukes for å måle endringer i gjennomstrømning, er antall studiepoeng hver student produserer per år. UiB har hatt en klar økning i antall studiepoeng per student fra 2003 til 2006. Dette er forhold som er med å forklare den refererte nedgangen på 17 % i studenttall fra 2003. Vi mener at gjennom redusert studenttall reflekteres intensjonene i kvalitetsreformen. Reformen la opp til tettere oppfølging av studentene og en bedre gjennomstrømning. UiB sin interne evaluering av kvalitetsreformen, viser at både ansatte og studenter gir uttrykk for at studentene gjennomgående blir fulgt bedre opp. Økningen i antall studiepoeng pr. student, viser at gjennomstrømningen er betydelig bedret ved UiB. Begge disse forhold er viktig å ivareta. Samtidig er det viktig for UiB å ha en dimensjonering på sine studietilbud som ivaretar de vitenskapelige ansatte sin tid til forskning. Kvaliteten på utdanningen avhenger ikke bare av tettere oppfølging av studenten og flere avlagt studiepoeng, men også av at undervisningen er basert på kvalitativt god forskning. De ressursene UiB fikk for å gjennomføre kvalitetsreformen skulle komme hver enkelt student til gode gjennom blant annet tettere individuell oppfølging, og ikke brukes på å undervise flere studenter. Nettopp av den grunn har Universitetet i Bergen hatt som mål å konsolidere studenttallet. Kvalitet i utdanning henger imidlertid altså også som nevnt sammen med at Universitetet er i stand til å opprettholde forskningsintensiteten, slik at vi hevder oss nasjonalt og internasjonalt. Både den nasjonale evalueringen og UiBs interne evaluering av kvalitetsreformen har vist at innføringen av reformen har gått ut over den sammenhengende tiden til forskning. Forskning krever tid og engasjement. UiB må derfor også ivareta de ansattes forskningstid for å være en solid forskningsinstitusjon. Gode forskningsmiljøer kommer studentene til gode både gjennom forskningsbasert undervisning og inkludering i forskningens hverdag. Igjen må vi finne en balanse mellom antall studenter totalt og forskningsbetingelser. Men la det være helt klart: Vi ønsker oss gode og motiverte studenter til Bergen og UiB. Men til studentenes eget beste er vi også opptatt av å dimensjonere utdanningsvirksomheten vår slik at vi også kan ivareta forskning og forskningsbasert utdanning.