Forrige uke hadde både Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Bergen (HiB) hatt valg til nytt studentparlament.
Ved HiOA endte man tirsdag opp med en stemmeprosent på 8,4 prosent. Det er det dårligste man har hatt, og 5 prosentpoeng under oppslutningen tre år tilbake i tid.
Les mer:
Over 20 prosent under
Men i forhold til Høgskolen i Bergen (HiB) er oppslutningen katastrofal. I 2014 hadde HiB 31 prosent oppslutning i valget til nytt Studentparlament, og organisatorisk nestleder og leder i valgkomiteen, Bjørn Iversen, forteller at de har enda høyere mål framover.
– Vi setter oss gjerne hårete mål. Det inspirerer for å gjøre en ekstra innsats, sier han.
Fredag kveld var årets stemmetall avgjort og det viste seg at oppslutningen i 2015 var på 30 prosent. Nesten 22 prosentpoeng mer enn hva HiOA klarte å oppnå.
– Vi er generelt godt fornøyde med det, men er skuffet over at vi ikke har nådd de interne målene våre. Nå vil vi bruke tid på å regne ut resultatet, og i etterkant vil vi gjøre en evaluering av hva som virket bra, og hvor vi kan bli bedre, sier Iversen.
Jobber hardt på flere fronter
– Hva er det dere har skjønt og klarer med tanke på studentengasjement i Bergen, som de ikke klarer i Oslo?
– Jeg tror ikke det er en enkel årsak eller forklaring, sier Iversen, men fortsetter som en ekte bergenser:
– Jeg tror rett og slett vi er gode på å prioritere og gjennomføre de tiltakene vi har bestemt oss for, sier Iversen.
Han legger vekt på at parlamentet ved HiB har behandlet og prioritert saker som angår studentene, og de har klart å synliggjøre effekten av sine vedtak.
– Mange studenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) tror jeg opplever at parlamentet utgjør en forskjell i studentenes favør. Våre vedtak og vårt engasjement gir en bedre hverdag for studentene på HiB, sier Iversen.
Han legger også vekt på at parlamentet møter studentene ansikt til ansikt.
– Det tar mye lenger tid å være ute i gangene og andre steder å snakke direkte med studentene, enn å legge ut en video eller annet i sosiale medier, men jeg tror effekten av direkte samtale er mye større.
Konkurranse
I tillegg trekker Iversen fram at de på HiB ser at hvis de klarer å pirre konkurranseinstinktet til studentene, ja da er mye gjort:
– Vi har rett og slett en konkurranse mellom de ulike avdelingene og om hvem som oppnår størst stemmetall. Det virker også, sier Iversen.
Midt på treet i Tromsø
Ved Universitet i Tromsø - Norges arktiske universitet, har man de siste årene hatt en valgoppslutning på mellom 13 og 14 prosent.
– Det er ikke et resultat å hoppe i taket av , sier organisasjonskonsulent Frode Henriksen, men legger til:
– Samtidig er dette ikke en problemstilling som er unik for Tromsø eller ny. Man har slitt med oppslutningen de siste 20 årene, og den har ligget ganske stabil på dette nivået.
I Tromsø har de listevalg, og Henriksen tror det kan være en liten fordel:
– Studentene som jobber på og for lister løfter og drar i flokk når det kommer til valgkampen, og det gir mer oppmerksomhet, men han bemerker også:
– Det sies vel også at det har blitt vanskeligere og vanskeligere å se forskjell på listene i studentpolitikken.
Han mener at det at konfliktnivået er lavt i seg selv ikke er et onde, men at det kan forklare noe av det lave engasjementet blant den vanlige student.
Har tro på lister
Emil Ellefsen er nestleder i Studentparlamentet ved UiT, og han også tror at listevalget kan være en fordel med tanke på engasjement og valgdeltakelse.
– 16 av 25 plasser i parlamentet blir valgt etter listevalget. Sju plasser er holdt av til fakultetsvise valg via allmøter, én plass til internasjonale studenter og én plass til den samiske studentforening.
Ellefsen forteller at Tromsø skal ha sitt neste parlamentsvalg i april 2016, da for et nyfusjonert universitet.
