Den islandske presidenten: - Dra nytte av ”det nye nord”
- De siste ti årene har vi fått helt nye samarbeidskanaler mellom de nordiske landene, Russland, Canada og USA, og dette gir fascinerende muligheter både innen forskning og politikk, sa den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson da han besøkte UiB denne uken.
President Ólafur Ragnar Grímsson understreket han at var svært glad for invitasjonen fra professor Stein Kuhnle om å holde årets minneforelesning for Stein Rokkan, som han så på som sin mentor og venn.
Presidenten traff Rokkan da han studerte økonomi og statsvitenskap ved University of Manchester, hvor Rokkan var gjesteforsker.
- Han hadde valgt en liten restaurant for vårt første treff. Lunsjen var fryktelig, men møtet merket meg for livet. Her ble jeg spurt om å samle inn data til et prosjekt som senere skulle bli kalt ”Smaller European Democracies”. Dette tilbudet demonstrerer et viktig trekk ved Rokkan: Hans tillit til unge mennesker og hans vilje til å gi dem utfordrende oppgaver. Jeg er beæret og takknemlig for å få muligheten til å hedre han som etablerte statsvitenskap som en universitetsdisiplin på Island og som var en slik fantastisk fagperson, sa presidenten, som også innrømmet at han var litt nølende, i og med at det var lenge siden han hadde kunnet fordypes seg i faget på heltid.
- Men på den andre side kan jo mine erfaringer fra første benk i det internasjonale politiske sirkus, også gi verdifulle perspektiver, la han til.
Felles problemstillinger
Temaet for minneforelesningen var detÓlafur Ragnar Grímsson kaller ”The new north”.
- Tenk på hva som er blitt gjort for å fremme samarbeid i denne regionen de siste ti årene: The Arctic Council, University of the Arctic, Northern Research Forum og Barents Region Council. Disse gir et godt rammeverk for samarbeid i ”det nye Nord” og jeg oppfordrer alle til å benytte seg av mulighetene, sa han og pekte for eksempel på problemstillinger knyttet til energikilder og klima.
Presidenten mente at relasjonene nå i nordlige regionen var bygget på åpenhet og demokrati, og betegnet området som et laboratorium for politisk kreativitet.
Han viste også til den nye politiske og økonomiske betydningen den nordlige regionen har ved å åpne for relasjoner mellom USA og Russland.
- Et stabilt forhold mellom disse stormaktene er jo i alles interesse.
Cern-samarbeid
Under sitt besøk på UiB var presidenten også oppom Muséplass 1, hvor de for anledningen hadde heist det islandske flagg. Her var det duket for en uformell prat med universitetsledelsen og forskere som samarbeider med islandske kolleger. Førsteamanuensis Anna Lipniacka fra Institutt for fysikk og teknologi fortalte for eksempel at det er foreslått å la Island være med i Cern-samarbeid via Universitetet i Bergen.
Presidenten var selvfølgelig også innom både Institutt for sammenliknende politikk og Rokkansenteret under sitt UiB-besøk.
Om ettermiddagen gikk turen til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet før bergensvisitten ble avsluttet med en middag i Knut Fægris hus.