– Dette er en besynderlig sak. Vi har tatt opp saken med russiske myndigheter på flere måter, forteller avdelingsdirektør Sverre Johansen i Fiskeri- og kystdepartementet.
I går fortalte På Høyden at russiske myndigheter har beslaglagt norske forskningsdata fra Barentshavet og stemplet dem som statshemmeligheter. Utstyr til en verdi av én million kroner er også beslaglagt. Tre og et halvt år senere ligger både data og utstyr fortsatt i en safe hos Havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dette er en av de to akustiske strømmålerne som ble beslaglagt av russiske myndigheter. (Foto: E. Sentyabov, PINRO)
Vil fortsette forsøkene
– Havforskningsinstituttet har vært i kontakt med sine kolleger i PINRO, og vi i departementet har tatt opp problemstillingen med de russiske fiskerimyndighetene, sier Johansen.
– Hva har kommet ut av disse samtalene?
– Foreløpig er utstyret der det har vært, det er ikke kommet tilbake. Jeg kjenner ikke til hva som faktisk har foregått med denne saken, men vi vil fortsette å prøve å få tilbake utstyret, sier Johansen.
Aldri vært borti noe lignende
Om dette er en uvanlig sak eller ikke vil ikke Johansen ha noen formening om.
– Jeg har ikke noen erfaring fra tilsvarende saker tidligere, så jeg vet ikke hva som er vanlig og ikke vanlig, sier han.
At data og utstyr har vært i russisk varetekt i tre og et halvt år er et eksempel på at ting tar tid i byråkratiet og diplomatiet.
– Her har du to byråkrati og to diplomati. Havforskningsinstituttet har hatt kontakt med PINRO, og den prosessen har tatt tid. Mens det har foregått samtaler der har ikke vi presset på i andre kanaler, sier Johansen.
Da På Høyden snakket med forskningsdirektør Oleg Titov i PINRO om denne saken hadde han liten tro på at russiske myndigheter noen gang vil utlevere data og utstyr.
– Nå har vi fått tilbakemelding fra Havforskningsinstituttet om at det ikke er noen vei videre med PINRO. Da må vi prøve å løse saken gjennom andre kanaler, sier Johansen.
Håper det løser seg
På spørsmål om hvilke kanaler departementet har til rådighet – og hvilke kanaler de faktisk kommer til å benytte seg av – har ikke Johansen lyst til å bli konkret.
– Det kan for eksempel gå direkte gjennom Utenriksdepartementet, eller Fiskeri- og kystdepartementet kan ta det opp. På russisk side må vi henvende oss der det passer best, men nøyaktig hvor og hvordan kan jeg ikke si så mye om, sier Johansen.
– Hva gjør denne saken med forholdet mellom Norge og Russland?
– Vi har et godt fiskerisamarbeid med Russland, og jeg har forstått det slik at det ikke er fiskerimyndighetene som holder utstyret tilbake. Forhåpentligvis lar denne saken seg løse.