Risikoforskning redder liv, men gjør oss også bevisst på farer vi ikke bekymret oss for før. I årets andre utgave av Hubro er tema risiko og risikoforskning.
Begrepet risikosamfunn ble lansert på midten av 1980-tallet av den tyske sosiologen Ulrich Beck. Han mener at det postmoderne samfunnet frembringer kunnskap og teknologi som kan gi uventede og uforutsigbare utslag som miljøkatastrofer, epidemier, genmanipulert liv og lignende. Dette fyller samfunnet med frykt. Her spiller mediene en sentral rolle i å skape og opprettholde frykt, sier professor ved Informasjons- og medievitenskap Martin Eide i Hubro. Eide understreker samtidig at mediene er opptatt av å balansere bildet. De lanserer også botemiddel for frykt.
Om ti-tyve år vil forskningen kanskje være kommet så langt at alle kan få sin genetiske risikoprofil stemplet og vedlagt fødselsattesten. Men hvilke kulturelle og etiske ringvirkninger får forskningen? Dette forsker stipendiat Stefan Hjorleifsson på gjennom intervju med forskere hos DEcode Genetics på Island.
Videre kan man lese om medisinsk forskning på risiko ved livets begynnelse. Dette er en av de aller mest risikofylte periodene i et menneskeliv. Hubro har også en artikkel om et forskningsprosjekt der man har fulgt de som ble rammet av ulykken i Måbødalen i 1988. Mange år etter ulykken hadde 38 prosent av de voksne som ble rammet sterke stresstraumatiske symptomer.
– Det kan være en samfunnsmessig gevinst i å tie om traumer, sier førsteamanuensis Dagfinn Winje som arbeider med studien.
I den siste utgaven av Hubro er det også artikler om UIB-samarbeid med Kina og “Barn i Bergen”-prosjektet. Videre kan man lese om kampen mot mordersnegl, om fuglesang og om plantenes giftige hevn.