- Det finnes midler til grunnforskning
Mye av midlene i de store programmene i Norges forskningsråd kan gå til grunnforskning. Forskerne bør derfor ta i mot invitasjonen til å lage program og prosjekter innenfor disse.
Oppfordringen kommer fra Kari Tove Elvbakken, forskningsdirektør ved Rokkansenteret og medlem av divisjonsstyret for store satsinger i Forskningsrådet. Hun mener det er mange åpninger for grunnforskning initiert av forskerne selv innenfor denne divisjonen. Her er det foreløpig sju store programmer, deriblant FUGE, Havbruk og klimaforskningsprogrammet NORKLIMA.
Elvbakken sier at Forskningsrådet nettopp inviterer til nysgjerrighetsdrevet forskning. Hun hevder at det er gode muligheter for å legge premissene for egen forskning med midler fra Forskningsrådet og at forskerne må mobilisere i forhold til dette, ikke minst fordi programmer som i utgangspunkt er orientert mot tema også dekker et bredt spekter av problemstillinger.
Åpne invitasjoner
– Mange små og store programmer som i utgangspunktet er konsentrert om medisinsk eller naturvitenskapelig forskning også har klare invitasjoner til samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Vi som er forskere må tenke på hva vi kan ha lyst til å forske på og lage programmer før det kommer utlysninger, sier forskningsdirektøren.
Hun mener at det er mange eksempler på at forskere som bygger opp forskningsprosjekter og programmer ut fra egne forskingsinteresser vinner fram med søknader om viktige midler. Ved Rokkansenteret og UiB har en forskergruppe nylig fått fem millioner til forskning på funksjonshemming og identitet, her hadde forskerne oppsummert forskningen sin og laget planer for ny forskning før det i det hele tatt ble lyst ut midler.
Enig i kritikk
Elvbakken er enig i kritikken mot Norges forskningsråds svært trange nåløye for å få midler til fri grunnforskning. Men hun mener det også er viktig å se mulighetene for fri forskning innenfor alle støtteformene Forskningsrådet har.
Ifølge forskningsdirektøren er det store muligheter for grunnforskning innenfor de store satsingene, såfremt forskerne selv legger premissene.
– Tror du ikke enkelte kan føle seg provosert over et slikt utspill? Er ikke et av de store problemene rett og slett at det er for lite penger? I tillegg vil vel mange mene at det er en sterk grad av styring på prosjektene som får midler innenfor programmene.
– Det er riktig at det er for lite penger og det er veldig viktig å sikre mer ressurser til forskning. Det er ille når en svært liten andel av de gode søknadene får tildelt midler. Det legges ned mye arbeid i å lage søknader, det koster å søke. Men samtidig er det ikke helt bortkastet å søke selv om prosjektene ikke får støtte. Å formulere forskningsprosjekter og bygge samarbeid om ny forskning kan være inspirerende. Søknadene blir evaluert og mange får gode tilbakemeldinger som kan være nyttige for videre arbeid med forskningsidéene, sier Elvbakken.
Ifølge Elvbakken har programmene i Forskningsrådet styrer som fordeler midlene etter ekspertvurderinger. Her sitter representanter for brukere, myndigheter og næringsliv i tillegg til forskere.
– Det er viktig at de beste forskingsmiljøene er være godt representert i programstyrene og aktivt utforme programmene med bakgrunn i solid analyse av kunnskapsstatus på de feltene det er programaktivitet. Og så er det er viktig å ikke miste motet. Nysgjerrige forskere må fortsette å søke, avslutter Elvbakken.